Nynorskordboka
hånleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| hånleg | hånleg | hånlege | hånlege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| hånlegare | hånlegast | hånlegaste |
Tyding og bruk
fylt av hån;
Døme
- ein hånleg lått;
- le hånleg