Bokmålsordboka
hipp 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et hipp | hippet | hipp | hippahippene |
Opphav
av tysk Hieb ‘hogg, slag’Betydning og bruk
spydig bemerkning
Eksempel
- gi en et hipp;
- det var et hipp til meg