Artikkelside

Bokmålsordboka

finte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
kjønn	entall		flertall
kjønn	ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
hankjønn	en finte	finten	finter	fintene
hunkjønn	ei/en finte	finta	finter	fintene

Opphav

fra italiensk ‘kårdestøt’; beslektet med fingere

Betydning og bruk

i idrett: villedende bevegelse
spydighet
Eksempel
- gi noen finter;
- være ute med fintene sine