Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
58 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

bedøving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

bedøˊving

Betydning og bruk

  1. det å bedøve (1) eller bli bedøvet;
    Eksempel
    • mangelfull bedøving av slaktedyr
  2. tilstand av bevisstløshet framkalt ved bruk av bedøvelsesmiddel;
    Eksempel
    • bjørnen våknet etter bedøvingen
  3. Eksempel
    • alle typer bedøvinger innebærer en viss fare
Artikkelside

bakspor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. rekke spor bak eller i motsatt retning av den som har etterlatt dem
    Eksempel
    • følge baksporet til bjørnen;
    • elgen passer baksporet sitt
  2. i hestesport: startposisjon bak i feltet
    Eksempel
    • hesten står i bakspor fra start
Artikkelside

vinterhi

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • bjørnen ligger i vinterhi
Artikkelside

vinterdvale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i zoologi: søvnlignende tilstand med lavt stoffskifte hos visse pattedyr om vinteren
    Eksempel
    • bjørnen og flaggermusa ligger i vinterdvale
  2. bot. stans i veksten på grunn av ytre forhold som lav temperatur, lite vann eller lignende
Artikkelside

stubbrumpet, stubbrumpa

adjektiv

Betydning og bruk

som har kort rumpe
Eksempel
  • bjørnen er stubbrumpet
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. svinge, bevege hånd, redskap eller lignende raskt (mot noe)
    Eksempel
    • slå i en spiker;
    • slå noe i stykker;
    • slå til en;
    • slå neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå en helseløs, i hjel;
    • være helt slått ut av varmen – helt utenfor, satt ut av spill;
    • slå seg igjennom som musiker – overleve som;
    • slå seg for sitt bryst – se bryst (2);
    • slå seg på brystet – se bryst;
    • slå ut med armene;
    • slå med vingene;
    • slå takten;
    • slå inn 20 kr på kasseapparatet;
    • slå asken av sigaretten;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå en pasning – i fotball;
    • hesten slo bakut
    • hogge av, skjære
      • bjørnen slo fem sauer – drepte;
      • slå gress med ljå
  2. Eksempel
    • slå seg fordervet;
    • slå ut en tann;
    • slå hodet mot noe
  3. Eksempel
    • mitt hjerte slår for deg
  4. Eksempel
    • i overført betydning: japansk fotoindustri slår ut den amerikanske;
    • bli slått ut i en turnering – satt utenfor;
    • slå en i samløp;
    • fienden er slått
    • tvinge (2
      • slå under seg store landområder;
      • slå angrepet tilbake;
      • slå fienden på flukt
  5. Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på – syntes plutselig klart;
    • bli slått av en ulykke
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en slående karakteristikk – rammende
    • gjøre virkning
      • et teaterstykke som slår
  6. lage lyd, smell
    Eksempel
    • seilene slo friskt i vinden;
    • vinduet stod og slo;
    • tordenen slo;
    • klokka slår
  7. Eksempel
    • slå leir;
    • slå krøll på halen;
    • slå en strek over – i overført betydning: betrakte som glemt ; se strek;
    • slå en sirkel;
    • slå en ring om noe
    • utføre
      • slå mynt – prege; også: tjene penger ; se mynt (1);
      • slå triller;
      • slå alarm;
      • slå ild;
      • muren slo sprekker;
      • slå en tunnel;
      • slå stiften – se stift (1
  8. binde, legge omkring
    Eksempel
    • slå armene rundt halsen på en;
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg
  9. helle (raskt)
    Eksempel
    • slå lens – se lens (2;
    • slå i seg en dram;
    • slå en bøtte vann på varmen
  10. bevege noe raskt
    Eksempel
    • slå øynene ned – rette;
    • slå opp, etter noe i et leksikon – åpne for å undersøke;
    • slå boka sammen;
    • slå opp boka;
    • slå opp døra;
    • slå døra igjen
    • bevege seg raskt
      • viseren slo ut
  11. Eksempel
    • granatene slo gjennom jordvollen
    • i overført betydning:
    • styrte, komme (farende)
      • en rar lukt slo mot oss – møtte oss;
      • lynet slo ned;
      • bølgene slo over båten
    • blaffe
      • flammene slo i været
  12. Eksempel
    • slå av en prat – prate;
    • slå noen konkurs
  13. Eksempel
    • slå et slag over golvet
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  14. med ulik betydning i faste uttrykk:
    Eksempel
    • dette vil slå ut i høyere priser – føre til;
    • slå ut i full blomst – springe ut;
    • slå sammen – forene;
    • slå av, på lyset, motoren – kople inn, ut
  15. brukt refleksivt med ulik betydning
    Eksempel
    • slå seg i lag med – gi seg i lag med;
    • sykdommen slo seg på lungene – angrep;
    • slå seg til ro – roe seg;
    • slå seg til ro med – nøye seg med
    • vri
      • døra har slått seg

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    også: få tak i
  • slå an på
    flørte med en gutt, ei jente
  • slå an
    være ettertraktet
  • slå av på
    redusere (pris, kvalitet)
  • slå bort
    også: ikke ville snakke om
  • slå en plate
    fortelle en skrøne, lyve
  • slå et slag for
    gå i bresjen for
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
  • slå fra seg
    forsvare seg
  • slå frampå om
    antyde
  • slå følge med
    gi seg i følge med
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
  • slå i hjel tiden med
    fordrive tiden med
  • slå inn på
    styre inn på, begynne med
  • slå lag med
    gi seg i lag med
  • slå ned på
    kaste seg over
  • slå ned
    også: knekke, knuse
  • slå noe fra seg
    slutte å tenke på
  • slå om
    skifte om
  • slå opp med
    avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
  • slå opp
    kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
  • slå på tråden
    ringe
  • slå seg fram
    også: arbeide, streve seg fram
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    sette seg; bosette seg
  • slå seg opp
    komme ovenpå
  • slå seg på
    begynne med
  • slå seg til
    gi seg til
  • slå seg vrang
    bli umulig
  • slå seg
    også: bli fuktig eller rimet
  • slå stort på
    leve flott, sløse
  • slå til
    gå i oppfyllelse; gi godt resultat
  • slå til
    godta, si ja
  • slå til
    også: gripe (hardt) inn
Artikkelside

rive 2

verb

Opphav

norrønt rífa

Betydning og bruk

  1. lage hull, spjære, flenge
    Eksempel
    • rive sund noe;
    • bjørnen rev i hjel sau;
    • rive seg sund på en spiker;
    • rive opp et sår
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
    • rippe
      • rive opp i glemte ting
  2. gni sund
    Eksempel
    • rive ost, mandler
  3. Eksempel
    • gikta rev og slet i kroppen;
    • røyken rev i nesen;
    • brennevinet rev i halsen
  4. Eksempel
    • rive seg i håret;
    • rive av seg lua;
    • rive opp døra;
    • stormen rev vekk huset;
    • rive en over ende;
    • bli revet bort i ung alder – omkomme, dø
  5. rasere, jevne med jorda
    Eksempel
    • rive et hus;
    • kvartalet bør rives
  6. velte, dytte ned
    Eksempel
    • rive et hinder;
    • høydehopperen rev i første forsøk

Faste uttrykk

  • få revet pels
    komme uheldig fra noe
  • rive av seg
    fortelle (historier, vondord og lignende) på stående fot
  • rive med
    gjøre begeistret
  • rive seg løs
    også i overført betydning: gjøre seg fri fra
  • rive til seg
    skaffe seg, legge under seg
Artikkelside

frede

verb

Opphav

norrønt friða

Betydning og bruk

  1. verne dyr ved fangstforbud
    Eksempel
    • bjørnen er fredet
  2. ved lov verne områder, ting, hus, minnesmerker mot forandring
    Eksempel
    • bygningen er fredet;
    • dette området er fredet;
    • dette treet er fredet
Artikkelside

forplante 2

verb

Opphav

fra dansk; av plante (2

Faste uttrykk

  • forplante seg
    • formere seg
      • bjørnen er klar for å forplante seg;
      • manetene forplanter seg med kjønnsceller
    • spre seg
      • lyden forplanter seg utover i rommet;
      • smerten forplanter seg gjennom kroppen
Artikkelside

bjørnetjeneste

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk etter en fabel av La Fontaine om bjørnen som skulle jage bort en flue fra sin herres nese, men som i stedet knuste hodet hans

Betydning og bruk

velment, men uheldig hjelp som blir mest til skade
Artikkelside

Nynorskordboka 34 oppslagsord

gå i hi

Tyding og bruk

Sjå: hi
  1. om visse pattedyr: gå i vinterdvale i ei hole
    Døme
    • bjørnen går i hi om hausten
  2. i overført tyding: trekkje seg heilt tilbake frå selskap og omgang med andre
    Døme
    • ho gjekk i hi resten av dagen
Artikkelside

hie seg

Tyding og bruk

leggje seg i hi;
Sjå: hie
Døme
  • bjørnen har hia seg
Artikkelside

på to

Tyding og bruk

på bakbeina;
Sjå: to
Døme
  • bjørnen reiste seg på to
Artikkelside

hie

hia

verb

Opphav

jamfør norrønt híðast; av hi (1

Tyding og bruk

gå i hi

Faste uttrykk

  • hie seg
    leggje seg i hi
    • bjørnen har hia seg
Artikkelside

hi 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt híð og híði

Tyding og bruk

buplass, yngleplass, soveplass i hole for visse ville pattedyr
Døme
  • gaupeunganae held seg i hiet dei to første månadene

Faste uttrykk

  • gå i hi
    • om visse pattedyr: gå i vinterdvale i ei hole
      • bjørnen går i hi om hausten
    • i overført tyding: trekkje seg heilt tilbake frå selskap og omgang med andre
      • ho gjekk i hi resten av dagen
Artikkelside

hann, hanne

substantiv hankjønn

Opphav

av han

Tyding og bruk

dyr, plante eller skapning av hankjønn (1);
til skilnad frå ho (1
Døme
  • bjørnen var ein stor hann;
  • hannen og hoa har ofte ulik fjørdrakt
Artikkelside

gryle

gryla

verb

Opphav

truleg lydord; samanheng med græle (2

Tyding og bruk

  1. skrike skjerande og langdrege
    Døme
    • grisen gryler
  2. Døme
    • bjørnen gryler
  3. skjelle og smelle;
    Døme
    • gryle etter mat;
    • gryle og skjenne
Artikkelside

grymje

grymja

verb

Opphav

samanheng med gram (3

Tyding og bruk

Døme
  • bjørnen grym;
  • kallen grumde mot ungane
Artikkelside

buring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å bure (1
Døme
  • brøl og buring frå bjørnen;
  • buringa frå sjøen
Artikkelside

bakspor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. rekkje av spor bak eller i motsett retning av den som har late dei etter seg
    Døme
    • følgje baksporet til bjørnen;
    • elgen vaktar baksporet sitt
  2. i hestesport: startposisjon bak i feltet
    Døme
    • trass bakspor klarte hesten å springe frå dei andre
Artikkelside
Side 2 av 4