Bokmålsordboka
stubbrumpet, stubbrumpa
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stubbrumpa | stubbrumpa | stubbrumpa | stubbrumpa |
| stubbrumpet | stubbrumpet | stubbrumpede | stubbrumpede |
| stubbrumpete | stubbrumpete | ||
Betydning og bruk
som har kort rumpe
Eksempel
- bjørnen er stubbrumpet