Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
26 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Betydning og bruk

  1. transitivt: vende (2, 1), dreie
    Eksempel
    • snu på hodet;
    • snu ryggen til en – også: avvise;
    • snu opp ned på noe;
    • snu seg i senga
  2. intransitivt: vende
    Eksempel
    • vi måtte snu på grunn av uvær

Faste uttrykk

  • snu om
    også: forandre framgangsmåte
Artikkelside

opp ned

adverb

Betydning og bruk

  1. med den øverste delen nederst
    Eksempel
    • stå opp ned;
    • vende koppen opp ned
  2. i overført betydning: forvrenge fullstendig;
    stille på hodet
    Eksempel
    • denne hendelsen snudde situasjonen opp ned
Artikkelside

nese

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nǫs

Betydning og bruk

  1. lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr;
    jamfør snute (1)
    Eksempel
    • en søt nese med fregner;
    • være tett i nesa;
    • det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
  2. evne til å lukte (med nesa);
    Eksempel
    • hunden har en veldig skarp nese
  3. i overført betydning: evne til å oppdage eller oppfatte noe;
    Eksempel
    • hun har en sikker nese for antikviteter
  4. framspringende, spiss del av noe som angir retning
    Eksempel
    • nesa på et fly;
    • skipet snudde nesa mot nord;
    • det var på tide å vende nesa hjemover

Faste uttrykk

  • bein i nesa
    sterk vilje og evne til å tåle motstand
  • bite seg i nesa på
    være sikker på
  • få lang nese
    bli narret
  • grine på nesa
    vise misnøye
    • han griner på nesa når han leser regnskapene;
    • hun grinte på nesa av den sterke dunsten
  • gå etter nesa
    gå rett fram (uten å vite veien)
  • gå med nesa i en klut
    • ha sorg eller kjenne skam
    • være sterkt forkjølet med rennende nese
      • jeg har gått med nesa i en klut hele uka
  • gå på nesa
    falle forover
  • ikke se lenger enn nesa rekker
    være kortsynt
  • med nesa i
    helt oppslukt av, intenst opptatt med
    • sitte med nesa i en bok;
    • hun går konstant med nesa i mobilen
  • nesa i sky / nesa i været
    brukt om å ha en overlegen mine eller være høy på pæra
    • de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene;
    • han stakk nesa i været og gikk;
    • gå med nesa høyt i sky
  • peke nese av
    sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
  • pusse nesa
    snyte seg
  • rett foran/for nesa på noen
    like foran noen
    • hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror;
    • boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rynke på nesa
    vise misnøye
  • som snytt ut av nesa på
    helt lik (en slektning eller lignende)
    • hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
  • stikke nesa fram
    gjøre seg bemerket;
    stikke seg fram
    • hun er uredd og tør å stikke nesa fram
  • stikke nesa i noe
    blande seg opp i noe som ikke angår en
    • jeg vil nødig stikke nesa i andres saker;
    • slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
  • ta ved nesa
    narre, bedra
Artikkelside

lynrapp

adjektiv

Opphav

jamfør rapp (6

Betydning og bruk

svært rask;
Eksempel
  • en lynrapp bevegelse;
  • lynrappe replikker
  • brukt som adverb
    • hun snudde seg lynrapt
Artikkelside

kino

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tysk Kino; kortform av kinematograf

Betydning og bruk

  1. lokale for filmframvisning
    Eksempel
    • byen har fem kinoer
  2. Eksempel
    • gå på kino

Faste uttrykk

  • i langsom/sakte kino
    med langsomme bevegelser
    • hun snudde seg i langsom kino
Artikkelside

innhopp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å komme inn som ny deltaker i noe som er i gang
Eksempel
  • innhoppet i andre omgang snudde kampen
Artikkelside

snu døgnet

Betydning og bruk

være oppe om natta og sove om dagen;
Se: døgn
Eksempel
  • i ferien snudde jeg døgnet helt
Artikkelside

snu bunken

Betydning og bruk

gjøre det samme som en har gjort før;
begynne forfra igjen;
Se: bunke
Eksempel
  • lærere som snur bunken;
  • politiet snudde bunken for å sikre seg alle spor
Artikkelside

hastig

adjektiv

Opphav

av lavtysk hastich; jamfør hast

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • saken fikk en hastig ende;
    • legen tok en hastig avgjørelse
    • brukt som adverb
      • hjertet slo hastig;
      • hun snudde seg hastig
  2. Eksempel
    • jeg er kanskje litt hastig av meg
Artikkelside

bråsving

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun tok en bråsving og snudde
  2. sving (2) i veien som kommer brått
    Eksempel
    • veien har trafikkfarlige bråsvinger
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

snudde

snudda

verb

Opphav

samanheng med snut

Tyding og bruk

  1. røre lett eller lausleg ved noko;
  2. kome nær utan å røre ved
    Døme
    • ho snuddar borti 20 år – er nesten 20 år
Artikkelside

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Tyding og bruk

  1. transitivt: flytte, vende (3, 1)
    Døme
    • snu båten opp mot vinden;
    • snu ryggen til – òg: avvise;
    • snu høyet
    • dra rundt
      • snu slipesteinen
    • rengje (2
      • snu trøya;
      • vere god å snu orda sine – ordleggje seg godt
    • refleksivt:
      • snu seg i senga;
      • snu opp ned på noko;
      • snu på hovudet
  2. intransitivt: fare attende (same vegen som ein kom);
    Døme
    • snu heim att;
    • dei måtte snu for vêret;
    • snu og vende på alle ting – saumfare, vere kritisk
    • peike i ei viss lei
      • den sida som snur ut
    • dreie
      • vinden snudde

Faste uttrykk

  • snu om
    òg: endre framgangsmåte
Artikkelside

i ellevte time

Tyding og bruk

i siste augeblink;
i siste liten;
Sjå: ellevte
Døme
  • dei snudde i ellevte time
Artikkelside

nase 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nǫs

Tyding og bruk

  1. lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr;
    jamfør snut (1)
    Døme
    • ha krum nase;
    • vere tett i nasen;
    • det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
  2. evne til å lukte (med nasen);
    Døme
    • hunden har ein skarp nase
  3. i overført tyding: evne til å oppdage eller oppfatte noko;
    Døme
    • ha nase for det som rører seg i tida
  4. framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
    Døme
    • nasen på eit fly;
    • skipet snudde nasen mot aust;
    • det var på tide å vende nasen heimover

Faste uttrykk

  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • bite seg i nasen på
    vere sikker på
  • få lang nase
    bli narra
  • grine på nasen
    vise misnøye
    • ho grein på nasen av det dårlege resultatet;
    • kaffien var kald, og han grein på nasen
  • gå etter nasen
    gå rett fram (utan å vite vegen)
  • gå med nasen i ein klut
    ha sorg eller kjenne skam
  • gå på nasen
    dette framover
  • ikkje sjå lenger enn nasen rekk
    vere kortsynt
  • med nasen i
    heilt oppslukt av, intenst oppteken med
    • sitje med nasen i ei avis;
    • han går konstant med nasen i mobilen
  • nasen i sky / nasen i vêret
    brukt om å ha ei overlegen mine eller vere høg på pæra
    • utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg;
    • sprade forbi alle med med nasen i vêret;
    • stikke nasen høgt i sky
  • peike nase av
    setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
  • pusse nasen
    snyte seg
  • rett for nasen på nokon
    like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
    • ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rukke på nasen
    vise misnøye
  • som snytt ut av nasen på
    oppsiktsvekkjande lik
    • den guten er som snytt ut av nasen på far sin
  • stikke nasen fram
    markere seg, bli lagd merke til;
    stikke seg fram
    • takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
  • stikke nasen i
    blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
  • ta ved nasen
    narre, snyte (nokon)
Artikkelside

ellevte

adjektiv

Uttale

elˋlefte

Opphav

norrønt ellifti

Tyding og bruk

som er nummer elleve i ei rekkjefølgje;
rekkjetal til elleve (11.)
Døme
  • ho kom på ellevte plass;
  • oppleve sin ellevte sommar;
  • det er ellevte gongen festivalen blir arrangert

Faste uttrykk

  • i ellevte time
    i siste augneblink;
    i siste liten
    • dei snudde i ellevte time
Artikkelside

snu bunken

Tyding og bruk

gjere det same som ein har gjort før;
byrje frå byrjinga igjen;
Sjå: bunke
Døme
  • lærarar som snur bunken;
  • politiet snudde bunken for å sikre seg alle spor
Artikkelside

snu døgnet

Tyding og bruk

vere oppe om natta og sove om dagen;
Sjå: døgn
Døme
  • i ferien snudde eg døgnet heilt
Artikkelside

hastig

adjektiv

Opphav

av lågtysk hastich; jamfør hast

Tyding og bruk

  1. Døme
    • saka fikk ein hastig ende;
    • dei tok eit hastig farvel
    • brukt som adverb
      • ho snudde seg hastig;
      • hjartet slo hastig
  2. Døme
    • ho er noko hastig av seg
  3. ihuga etter å bli ferdig eller kome av stad;
Artikkelside

snugge

snugga

verb

Opphav

norrønt snugga ‘snuse, trå etter’

Tyding og bruk

  1. kome eit vinddrag, gufse (1)
  2. Døme
    • hunden går og snuggar;
    • snugge opp
Artikkelside

opp ned

adverb

Tyding og bruk

  1. med den øvste delen nedst
    Døme
    • snu koppen opp ned;
    • gekkoen gjekk opp ned tvers over taket
  2. i overført tyding: forvrengje fullstendig, stille på hovudet
    Døme
    • nokre få ord som snudde opp ned på alt
Artikkelside
Side 1 av 2