Bokmålsordboka
kino
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kino | kinoen | kinoer | kinoene |
Opphav
jamfør tysk Kino; kortform av kinematografBetydning og bruk
- lokale for filmframvisning
Eksempel
- byen har fem kinoer
Eksempel
- gå på kino
Faste uttrykk
- i langsom/sakte kinomed langsomme bevegelser
- hun snudde seg i langsom kino;
- alt går i sakte kino