Bokmålsordboka
hastig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| hastig | hastig | hastige | hastige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| hastigere | hastigst | hastigste |
Opphav
av lavtysk hastich; jamfør hastBetydning og bruk
Eksempel
- saken fikk en hastig ende;
- legen tok en hastig avgjørelse
- brukt som adverb
- hjertet slo hastig;
- hun snudde seg hastig
Eksempel
- jeg er kanskje litt hastig av meg