Bokmålsordboka
bunke 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bunke | bunken | bunker | bunkene |
Opphav
norrønt bunki ‘skipslast’Betydning og bruk
stabel (1) av papirer, bøker eller lignende
Eksempel
- en bunke med gamle aviser;
- mindre viktige saker blir lagt nederst i bunken
Faste uttrykk
- snu bunkengjøre det samme som en har gjort før;
begynne forfra igjen- lærere som snur bunken;
- politiet snudde bunken for å sikre seg alle spor