Avansert søk

155 treff

Bokmålsordboka 141 oppslagsord

oppførsel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • vise god oppførsel;
  • slå ned på uakseptabel oppførsel

brutal

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin brutus ‘tung, dum, følelsesløs’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en rå og brutal person;
  • brutal oppførsel
  • brukt som adverb:
    • all motstand ble brutalt slått ned

overlegenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. evne til å overgå noen eller noe;
  2. oppførsel som vitner om at en person føler seg bedre enn eller mer verdt enn andre;

overhaling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. ettersyn og reparasjon
    Eksempel
    • sette bilen på verksted til overhaling
  2. om skip: det å legge seg over hardt og brått i sjøgang;
    Eksempel
    • skuta tok en kraftig overhaling
  3. tilsnakk for upassende oppførsel;
    Eksempel
    • jeg gav dem en overhaling

original 1

substantiv hankjønn

Opphav

av original (2

Betydning og bruk

  1. den første i sitt slag;
    noe opprinnelig eller ekte
    Eksempel
    • bildet er en verdifull original;
    • oversettelsen er bedre enn originalen
  2. person med særegen tenkemåte eller oppførsel;
    Eksempel
    • han er litt av en original

ostentasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av ostentare ‘vise fram, skryte’

Betydning og bruk

hoven eller skrytende oppførsel

passe seg

Betydning og bruk

være sømmelig;
Se: passe
Eksempel
  • slik oppførsel passer seg ikke

passe 5

verb

Opphav

av lavtysk passen ‘ha rette mål’; jamfør pass (5 og passe (1

Betydning og bruk

  1. være riktig eller egnet;
    ha rett størrelse;
    egne seg
    Eksempel
    • passer det å komme?
    • skoene passer ypperlig;
    • de passet godt sammen;
    • han passet ikke til slikt arbeid;
    • beskrivelsen passer ikke på henne;
    • forklaringen passer dårlig med vitneutsagnene
  2. brukt som adjektiv: egnet, laglig, velvalgt
    Eksempel
    • et passende tidspunkt;
    • finne et passende sted

Faste uttrykk

  • få så hatten passer
    få sterk kritikk
    • de fikk så hatten passet av kritikerne
  • passe seg
    være sømmelig
    • slik oppførsel passer seg ikke

irettesette

verb

Betydning og bruk

kritisere eller klandre for upassende oppførsel
Eksempel
  • læreren irettesatte eleven

omdømmetap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

svekkelse av omdømme (1)
Eksempel
  • upassende oppførsel har ført til omdømmetap

Nynorskordboka 14 oppslagsord

oppførsel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • god oppførsel;
  • dei synte dugløyse og dårleg oppførsel

overhaling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. ettersyn og reparasjon
    Døme
    • levere inn sykkelen til overhaling
  2. om skip: det å leggje seg over hardt og brått i sjøgang;
    Døme
    • skuta tok ei kraftig overhaling
  3. tilsnakk for upassande oppførsel;
    Døme
    • ho gav meg ei overhaling

irettesetje, irettesette

irettesetja, irettesetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

klandre eller kritisere for upassande oppførsel
Døme
  • læraren irettesette eleven

narrespel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. morosamt skodespel spela av narrar
  2. uærleg oppførsel;
    lureri, juks
    Døme
    • skulde ein politikar for å ha drive eit narrespel før valet

infantil

adjektiv

Opphav

frå latin , av infans ‘lite barn’

Tyding og bruk

Døme
  • infantil oppførsel;
  • kommentarane var infantile

intimitet

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk intimité; jamfør intim

Tyding og bruk

  1. det å vere intim (1)
    Døme
    • eit barneportrett teikna med stor intimitet
  2. intim (2) handling eller oppførsel
    Døme
    • ho vil ikkje vite av intimitetane hans;
    • avsløre intimitetar frå privatlivet
  3. intim (3) atmosfære
    Døme
    • den tradisjonsrike bygningen har intimitet

kaosteori

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

teori som skildrar system med uføreseieleg oppførsel

rølpete

adjektiv

Opphav

truleg samanheng med rolp (2 og rolpe

Tyding og bruk

Døme
  • kle seg rølpete;
  • rølpete oppførsel

åtferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt atferð

Tyding og bruk

måte å bere seg åt på;
Døme
  • kva skal ein seie til slik åtferd?
  • uvanleg åtferd

yppe

yppa

verb

Opphav

norrønt yppa ‘lyfte opp’, yppast ‘briske seg’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han yppa akslene;
    • yppe på seg
  2. Døme
    • yppe kiv, strid, trette, ufred
    • òg i uttrykk:
      • yppe til uro, ufred o l
    • eggje, inspirere
      • berre ei sakleg framstilling vil yppe til ei nødvendig omvelting
  3. briske seg;
    vise ein utfordrande oppførsel;
    skape seg til;
    egle seg innpå, krangle seg innpå
    Døme
    • yppar du, eller?
    • du må berre ikkje kome her og yppe, gut!

Faste uttrykk

  • yppe seg
    refleksivt: våge seg fram (særleg til strid eller motstand);
    òg: vise seg
    • yppe seg mot herren sin;
    • han tok til å yppe seg politisk òg;
    • ugraset tok til å yppe seg borte på åkeren