Bokmålsordboka
ostentasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ostentasjon | ostentasjonen | ostentasjoner | ostentasjonene |
Opphav
fra latin, av ostentare ‘vise fram, skryte’Betydning og bruk
hoven eller skrytende oppførsel