Bokmålsordboka
overhøvling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en overhøvling | overhøvlingen | overhøvlinger | overhøvlingene |
| hunkjønn | ei/en overhøvling | overhøvlinga | ||
Betydning og bruk
streng irettesettelse;
grov utskjelling
Eksempel
- gi noen en overhøvling