Bokmålsordboka
einstøing
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en einstøing | einstøingen | einstøinger | einstøingene |
Opphav
norrønt einstǿðrBetydning og bruk
lite sosial person som trives best alene;
Eksempel
- han har alltid vært en einstøing;
- en rar einstøing som holder seg for seg selv