Bokmålsordboka
overhaling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en overhaling | overhalingen | overhalinger | overhalingene |
| hunkjønn | ei/en overhaling | overhalinga | ||
Betydning og bruk
- ettersyn og reparasjon
Eksempel
- sette bilen på verksted til overhaling
- om skip: det å legge seg over hardt og brått i sjøgang;
Eksempel
- skuta tok en kraftig overhaling
- tilsnakk for upassende oppførsel;
Eksempel
- jeg gav dem en overhaling