Bokmålsordboka
overlegenhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en overlegenhet | overlegenheten | overlegenheter | overlegenhetene |
| hunkjønn | ei/en overlegenhet | overlegenheta | ||
Betydning og bruk
- evne til å overgå noen eller noe;jamfør overlegen (1)
- oppførsel som vitner om at en person føler seg bedre enn eller mer verdt enn andre;jamfør overlegen (3)