Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
101 treff
Bokmålsordboka
31
oppslagsord
kue
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
kúga
;
trolig
beslektet
med
kuv
Betydning og bruk
tvinge til lydighet
;
slå ned
Eksempel
kue et opprør
undertrykke
;
hemme
Eksempel
folkets vilje var
kuet
og knekt
brukt som adjektiv
et kuet barn
Artikkelside
ku
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kú
, dativ og akkusativ av
kýr
Betydning og bruk
hunndyr av storfe som har hatt kalv
Eksempel
ha både kyr og geiter
;
kyrne står på båsen
;
kua rauter
;
hun må stelle kyrne
voksent hunndyr av andre drøvtyggere
som etterledd i ord som
bøffelku
elgku
hunn av visse andre større dyr (som kanskje kan minne litt om en
ku
(1)
)
som etterledd i ord som
hvalku
sjøku
kjøtt av
ku
(1)
klossete eller dum person
Faste uttrykk
hellig ku
ku som etter hinduistisk tro er hellig og ikke kan slaktes eller røres ved
noe som ikke kan røres
eller
kritiseres
saken har lenge vært en hellig ku i partiet
kua glemmer at hun har vært kalv
voksne glemmer lett at de selv har vært barn og ungdommer
som kua i en grønn eng
så bra som en kan ha det
Artikkelside
bære
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bera
;
samme opprinnelse som
latin
ferre
‘bære’
Betydning og bruk
holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
Eksempel
bære
et brett
;
han bar en koffert
;
bære
et barn til dåpen
;
slite og
bære
tungt
;
jeg kom
bærende
på store poser
føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
Eksempel
bære
hodet høyt
ha på seg
;
gå med
Eksempel
bære
bunad
;
bære
sin hatt som en vil
holde oppe, i virksomhet
Eksempel
bøndene bar kulturen i bygdene
nære
(
2
II
, 3)
Eksempel
bære
hat til noen
;
bære
på store planer
tåle trykket
eller
tyngden av
Eksempel
isen bar ikke
;
det skal god rygg til å
bære
gode dager
lide under
Eksempel
bære
på en sorg
;
bære
på en smerte
føde
(
2
II)
Eksempel
kua skal
bære
i høst
Faste uttrykk
bære av
dreie av (fra vinden)
bære barn under beltet
være gravid
bære bud om
varsle
bære bud om bedre tider
bære fram
framføre
bære frukt
også
i overført betydning
: gi resultater
bære i seg
inneholde
bære løs
begynne, ta til
snart
bærer
det løs med julehandel
bære noen på hendene
verne noen mot alt vondt og ubehagelig
;
forkjæle
bære oppe
holde ved like
bære
oppe en tradisjon
være bærende kraft i noe
forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
bære over med
vise forsonlighet og tålmodighet med;
jamfør
overbærende
bære seg at
te seg
hvordan skal en
bære
seg at for å få visum?
hun bar seg at som en gal
bære seg
klage
(
2
II
, 1)
skrike og
bære
seg
;
bære
seg ille
lønne seg
bære til
gå til, hende
det får bære eller briste
det får gå som det går
så vidt båten bar
også
i overført betydning
: det var bare så vidt det gikk
Artikkelside
neve
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hnefi
Betydning og bruk
hånd
(1)
Eksempel
knytte
nevene
i sinne
;
han hadde
never
som en tømmerhogger
som etterledd i ord som
arbeidsneve
knyttneve
håndfull
Eksempel
gi kua en
neve
salt
Faste uttrykk
en neve stor
ganske liten
jeg har drømt om å bli fotballproff fra jeg var en neve stor
på tørre nevene
uten våpen
de slåss på tørre nevene
spytte i nevene
gjøre seg klar til et krafttak
;
komme i gang
her er det bare å spytte i
nevene
og gå på
Artikkelside
mø
2
II
interjeksjon
Opphav
lydord
Betydning og bruk
brukt for å gjengi lyd fra ku
Eksempel
mø, sa kua
Artikkelside
mø
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mø
(
2
II)
Betydning og bruk
lyd som kua gir fra seg
;
raut
Eksempel
vi hørte et kraftig mø
Artikkelside
melke
2
II
,
mjølke
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av dansk
mælke
,
norrønt
mjolka
;
jamfør
melk
Betydning og bruk
dra
eller
suge (med maskin) melk ut av spener
Eksempel
være flink til å
melke
;
melke
en ku
;
hun melker geitene ute
;
de
melker
med maskin
i overført betydning
: utnytte maksimalt
;
trekke penger eller andre verdier ut av noe
Eksempel
de
melket
landet for råstoffer
gi melk
Eksempel
kua
melker
godt
;
kua har sluttet å
melke
Artikkelside
melk
,
mjølk
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
mælk
;
norrønt
mjolk
Betydning og bruk
hvit eller gulhvit næringsrik væske som blir skilt ut av melkekjertlene hos hunnpattedyr, særlig kyr
Eksempel
drikke
melk
til maten
;
homogenisert og pasteurisert
melk
;
skummet
melk
;
melka
har skilt seg
;
kua gir mye
melk
som etterledd i ord som
helmelk
geitemelk
kumelk
morsmelk
væske som plante skiller ut, og som ligner på
melk
(1)
som etterledd i ord som
kokosmelk
Artikkelside
mål
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mál
Betydning og bruk
størrelse, dimensjon
eller
mengde som er oppmerket
eller
uttrykt i visse målenheter
Eksempel
utvendige
mål
;
målene
er oppgitt i meter
;
skredderne tok mål til den nye dressen
som etterledd i ord som
flatemål
minstemål
tverrmål
øyemål
målenhet
Eksempel
ohm er et mål for elektrisk motstand
som etterledd i ord som
kubikkmål
kryddermål
målenhet som er satt lik 1000 m
2
;
dekar
Eksempel
tomta er på 0,8
mål
redskap til å måle med
som etterledd i ord som
litermål
lengdemål
metermål
mengde som svarer til et fullt måleredskap
Eksempel
bruke sju
mål
kaffe til en liter vann
;
et toppet mål
i matematikk: størrelse som går opp i en annen uten rest
Eksempel
10 er største felles
mål
for 20 og 30
øvre grense eller merke
;
avgrensing
som etterledd i ord som
flomål
magemål
merke eller område å skyte på eller angripe
Eksempel
treffe målet
;
militære mål
område som det gjelder å få ballen inn i i ballspill
Eksempel
sette ballen i mål
skåring
Eksempel
skåre mål
;
Brann tapte kampen med ett
mål
linje som det gjelder å nå fram til, særlig i idrettskonkurranser
Eksempel
lede fra start til
mål
;
komme samtidig i
mål
;
komme i
mål
på idealtid
;
gli over
mål
noe en arbeider for eller strever etter å oppnå
;
formål, plan, mening
;
jamfør
målsetting
Eksempel
målet
for virksomheten
;
være ved
målet
;
målet om en bærekraftig utvikling
;
gullmedalje er målet
;
ha noe som mål
;
ha et felles mål
;
hennes mål i livet
som etterledd i ord som
ønskemål
sted en er på reise til
;
endepunkt
Eksempel
Paris er målet
;
mot et ukjent mål
som etterledd i ord som
reisemål
brukt som etterledd i ord som angir tid eller tidspunkt
i ord som
sommermål
åremål
måltid
Eksempel
spise mellom
målene
;
spise tre
mål
om dagen
som etterledd i ord som
mellommål
melkemengde i en melking av ett dyr
eller
en hel buskap
;
en gangs melking
;
jamfør
kveldsmål
Eksempel
kua melker sju liter i
målet
Faste uttrykk
bak mål
fjernt fra noe fornuftig
;
dumt
det han sier er dustete og bak mål
gi godt mål
måle rikelig
holde mål
være stor nok
eller
bra nok
de holdt ikke
mål
i fullt mål
rikelig, fullstendig
mål og måte
måtehold
alt med mål og måte
;
hans selvfølelse er uten mål og måte
målet er fullt
grensen er nådd
målet helliger middelet
et godt formål rettferdiggjør uheldige eller umoralske framgangsmåter
skyte over mål
bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes
;
overdrive
stå i mål
være målvakt
ta mål av noen
måle noen med øynene
;
mønstre
(1)
noen
de tar mål av hverandre
ta mål av seg
bestemme seg for
;
sette seg fore
ta mål av seg til noe stort
uten mål og med
uten plan og hensikt
flakke omkring uten mål og med
uten mål og mening
uten plan og hensikt
kjøre hvileløst rundt uten mål og mening
veien er målet
prosessen er viktigere enn hva en kommer fram til
Artikkelside
nafse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
nappe
(1)
Eksempel
kua nafser i høyet
Artikkelside
Nynorskordboka
70
oppslagsord
kue
kua
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
kúga
;
truleg
samanheng
med
kuv
Tyding og bruk
tvinge til lydnad
;
slå ned
Døme
kue eit opprør
undertrykkje
;
hemme
Døme
kue eit heilt folk
;
kue og knekkje viljen
brukt som adjektiv
eit kua barn
Artikkelside
ku
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kú
, dativ og akkusativ av
kýr
Tyding og bruk
hodyr av storfe som har hatt kalv
Døme
kyr og sauer går på beite
;
kyrne står på båsen
;
kua rautar
;
han må mjølke kyrne
vakse hodyr av andre drøvtyggjarar
som etterledd i ord som
bøffelku
elgku
hoe av visse andre større dyr (som kanskje kan minne litt om ei
ku
(1)
)
som etterledd i ord som
kvalku
sjøku
kjøt av
ku
(1)
klossete eller dum person
Døme
ho er ei ku i aulaen
Faste uttrykk
heilag ku
ku som etter hinduistisk tru er heilag og ikkje kan slaktast eller rørast ved
noko som ikkje skal rørast eller kritiserast
saka har lenge vore ei heilag ku i partiet
kua gløymer at ho har vore kalv
vaksne gløymer lett at dei sjølve har vore barn og unge
som kua i ei grøn eng
så bra som ein kan ha det
Artikkelside
bere
3
III
bera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
bera
Tyding og bruk
halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Døme
bere noko i handa
;
dei ber mjølsekker
;
ho sleit og bar tungt
;
bere eit barn til dåpen
;
bere fram gåver
;
kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Døme
bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke
og liknande
) på seg
;
gå med, ha (merke, namn
og liknande
)
;
vere prega av
Døme
bere sløyfe
;
han ber kniv
;
bere merke av noko
;
dei bar merke etter torturen
ha i hugen
;
hyse
Døme
bere vørdnad for nokon
;
du må ikkje bere hat til meg
;
dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling)
;
tole trykket
eller
tyngda av noko
;
gå vel
Døme
isen bar ikkje
;
dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Døme
bøndene bar kulturen i bygdene
;
bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Døme
bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Døme
det skal god rygg til å bere gode dagar
;
bere på ei sorg
fø
;
kalve
(
2
II)
Døme
kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Døme
vegen ber oppetter
;
eldhugen bar saka fram
Faste uttrykk
bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle
(2)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i
overført tyding
: gi resultat
bere i seg
innehalde
bere laus
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg åt
fare åt, te seg
bere seg merkeleg åt
bere seg
jamre, klage seg (for noko)
ho skreik og bar seg
svare, løne seg
forretninga ber seg godt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i
overført tyding
: så vidt noko gjekk
Artikkelside
pisk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
slavisk
Tyding og bruk
reiskap med ei reim festa i den eine enden til å slå med
;
svepe
Døme
få smake pisken
hårflette
Døme
parykk med pisk
Faste uttrykk
pisk eller gulrot
anten tvang eller lokkemiddel
skal dei bruke pisk eller gulrot for å sikre at planen held?
pisk og gulrot
både tvang og lokkemiddel
det blir ivra for kommunesamanslåingar med både pisk og gulrot
under pisken
hersa med
;
kua
Artikkelside
under pisken
Tyding og bruk
hersa med
;
kua
;
Sjå:
pisk
Artikkelside
mål
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mál
Tyding og bruk
storleik, dimensjon
eller
mengd som er oppmerkt
eller
uttrykt i visse måleiningar
Døme
måla er oppgjevne i meter
;
innvendige mål på eit husvære
;
ta mål av nokon til klede
som etterledd i ord som
augemål
flatemål
minstemål
tverrmål
måleining
Døme
ohm er eit mål for elektrisk motstand
som etterledd i ord som
kubikkmål
kryddermål
måleining som er sett lik 1000
m
2
;
dekar
Døme
tomta er på 0,8 mål
reiskap til å måle med
som etterledd i ord som
lengdemål
litermål
metermål
mengd som svarer til eit målekar
Døme
bruke sju mål kaffi til ein liter vatn
;
eit toppa mål
i
matematikk
: storleik som går opp i ein annan utan rest
Døme
10 er største felles mål for 20 og 30
øvre grense eller merke
;
avgrensing
som etterledd i ord som
flodmål
magemål
merke eller område å skyte eller gå til åtak på
Døme
treffe målet
;
militære mål
område som det gjeld å få ballen inn i i ballspel
Døme
setje ballen i mål
skåring
Døme
skåre mål
;
Brann tapte kampen med eitt mål
linje som det gjeld å nå fram til, særleg i idrettstevlingar
Døme
kome i mål på idealtid
;
leie frå start til mål
noko ein arbeider for, strever etter å oppnå
;
føremål, plan, meining
;
jamfør
målsetjing
Døme
setje seg eit mål
;
vere ved målet
;
målet orsakar måten
;
nå målet om full barnehagedekning
som etterledd i ord som
ynskemål
stad ein vil nå fram til på ei reise
;
endepunkt
Døme
ei ferd mot ukjent mål
som etterledd i ord som
reisemål
brukt som etterledd i ord som nemner tid eller tidspunkt
i ord som
sommarmål
åremål
måltid
Døme
ete tre mål om dagen
;
ete mellom måla
;
kome heim til måls
som etterledd i ord som
mellommål
mjølkemengd i ei mjølking av eitt dyr
eller
av ein heil buskap
;
ein gongs mjølking
;
jamfør
kveldsmål
(2)
Døme
kua mjølkar sju liter mjølk i målet
Faste uttrykk
bak mål
fjernt frå all fornuft
;
dumt
forslaget er heilt bak mål
gje godt mål
måle rikeleg
halde mål
vere stor nok eller bra nok
tekstane heldt ikkje mål
i fullt mål
rikeleg, fullstendig
mål og måte
måtehald
alt med mål og måte
;
han snakkar utan mål og måte
målet er fullt
grensa er nådd
målet heilagar middelet
eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar
skyte over mål
bruke for sterke middel og derfor mislykkast
;
overdrive
kritikken skaut over mål
stå i mål
vere målvakt
ta mål av nokon
måle nokon med auga
;
mønstre
(1)
nokon
dei tok mål av kvarandre
ta mål av seg
bestemme seg for
;
setje seg føre
ho tok mål av seg til noko stort
utan mål og med
utan plan og føremål
vimse rundt utan mål og med
utan mål og meining
utan plan og føremål
skrolle på mobilen utan mål og meining
vegen er målet
prosessen er viktigare enn kva ein kjem fram til
Artikkelside
mule
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
múli
;
jamfør
munn
Tyding og bruk
munnparti hos visse større dyr, særleg jortarar og hest
Døme
ho klappar kua på den mjuke mulen
opning på ein pose
eller
sekk
Artikkelside
kaste
2
II
kasta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kasta
Tyding og bruk
sende noko eller nokon gjennom lufta med handa eller reiskap
;
hive
(3)
;
slengje
Døme
kaste spyd
;
dei kasta jord på kista
;
ho kasta boka i veggen
slengje eller leggje frå seg
;
sleppe
(
3
III)
Døme
treet har kasta lauvet
;
dei kastar saman lauvet i ein dunge
;
kaste alt ein har i hendene
;
ho kastar jakka i varmen
;
han kasta fram eit forslag
gjere brå rørsle
Døme
han kastar med nakken
;
ho kasta bilen til sides for ikkje køyre på hjorten
vrake
(1)
Døme
ho vart kasta som leiar
;
du kastar vekk tida
;
dei kasta alle hemningar
setje
not
(
1
I)
eller
line
(
1
I
, 3)
i sjøen
Døme
kaste etter sild
;
dei kasta etter aure
sende
;
lage
Døme
kaste skugge
;
lyden vart kasta attende
i
overført tyding
: sende, overføre, skape
Døme
ho prøver å kaste mistanke på søstera
;
de kasta tvil over forklaringa
flytte med makt
;
jage ut
;
fordrive
Døme
politiet kasta han i fengsel
;
familien vart kasta på dør
om dyr: fø for tidleg, abortere
Døme
kua kasta kalven
sy over stoffkant med
kastesting
Faste uttrykk
kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet
;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste av seg
ta eller slengje av seg
;
kle av seg
dei kastar av seg kleda
;
ho kasta av seg ryggsekken
løne seg
;
gje forteneste
verksemda kastar lite av seg
i
overført tyding
: gjere seg fri frå
dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge
;
han kasta forbanninga av seg
;
vi har kasta av oss blygselen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
kaste inn handkledet
i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
gje opp, trekkje seg
ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen
kaste jakka
ta av seg jakka
førebu seg på å ta eit krafttak
kaste korta
gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har
;
slutte å spele
i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
kaste lys over
gjere forståeleg
;
opplyse
(3)
dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
kaste opp
grave ut
kaste opp ei grøft
spy
(
2
II
, 1)
;
brekke seg
han var så nervøs at han kasta opp på scena
kaste over
sy rundt kanten med
kastesting
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressa vart kasta på dør da møtet tok til
kaste seg bort
gifte seg for tidleg eller med feil person
ho kasta seg bort til ein fattiggut
;
du kan ikkje kaste deg bort til den første og beste
kaste seg rundt
gjere noko med ein gong utan planlegging
når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut
;
eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
kaste seg ut/inn i
begynne å gjere noko med stor begeistring
eg kastar meg inn i debatten
;
han kasta seg ut i leiken
kaste seg
slengje eller vri brått på kroppen
ho låg og kasta seg i senga heile natta
;
han kastar seg mot døra
;
keeperen kasta seg over ballen
kaste vrak på
forkaste
;
vrake
(1)
kaste vrak på tradisjonane
kome som kasta på
kome uplanlagd eller utan forvarsel
snøen kjem alltid som kasta på dei
;
at han ynskte skilsmisse, kom som kasta på meg
Artikkelside
mø
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
mø
(
2
II)
Tyding og bruk
lyd som kua gjev frå seg
;
raut
Døme
vi høyrde eit kraftig mø
Artikkelside
mjølke
3
III
mjølka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
mjolka
;
jamfør
mjølk
Tyding og bruk
dra
eller
suge (med maskin) mjølk ut av spenar
Døme
mjølke kyrne
;
gå i fjøset for å mjølke
i
overført tyding
: utnytte maksimalt
;
trekkje pengar eller andre verdiar ut av noko
Døme
mjølke folk for pengar
gje mjølk
Døme
kua mjølkar tolv liter i målet
;
kua har slutta å mjølke
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100