Bokmålsordboka
nafse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nafse | nafser | nafsa | har nafsa | nafs! |
| nafset | har nafset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| nafsa + substantiv | nafsa + substantiv | den/det nafsa + substantiv | nafsa + substantiv | nafsende |
| nafset + substantiv | nafset + substantiv | den/det nafsede + substantiv | nafsede + substantiv | |
| den/det nafsete + substantiv | nafsete + substantiv | |||
Betydning og bruk
Eksempel
- kua nafser i høyet