Bokmålsordboka
kumelk, kumjølk
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kumelk | kumelken | kumelker | kumelkene |
| en kumjølk | kumjølken | kumjølker | kumjølkene | |
| hunkjønn | ei/en kumelk | kumelka | kumelker | kumelkene |
| ei/en kumjølk | kumjølka | kumjølker | kumjølkene | |