Nynorskordboka
svepe
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei svepe | svepa | sveper | svepene |
Opphav
norrønt svipa; samanheng med svipeTyding og bruk
reiskap i form av ei reim festa til enden av eit skaft, brukt til å slå med;
mjuk, bøyeleg kvist;
Døme
- smelle med svepa;
- drive hesten fram med svepa