Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

identifisere

verb

Opphav

fra middelalderlatin; av latin idem ‘den samme’ og facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

  1. kjenne igjen;
    fastslå identiteten til
    Eksempel
    • identifisere de omkomne
  2. regne seg som ett (med);
    ha samfølelse (med)
    Eksempel
    • vi kunne identifisere oss med personene i filmen;
    • identifisere seg med de undertrykte
  3. påvise identitet mellom (to eller flere ting);
    bringe under samme begrep
Artikkelside

plassere

verb

Opphav

av fransk place ‘sted’

Betydning og bruk

  1. sette eller legge noe på et sted;
    gi noe eller noen en plass;
    anbringe
    Eksempel
    • plassere vasen på bordet;
    • jeg plasserte meg i sofaen;
    • hvor skal de plassere skylden?
  2. gi eller få en plass i en rekkefølge
    Eksempel
    • han plasserte seg som nummer to i konkurransen
  3. kjenne igjen;
    identifisere
    Eksempel
    • jeg kunne ikke plassere henne i farten
  4. Eksempel
    • plassere penger i eiendom
Artikkelside

markør

substantiv hankjønn

Uttale

markøˊr

Opphav

fra fransk; jamfør markere

Betydning og bruk

  1. noe som markerer eller står for en egenskap, tilhørighet eller lignende
    Eksempel
    • en sosial markør;
    • måten de kler seg på, er en markør for hvilket politisk ståsted de har
  2. ting, maskindel eller lignende som markerer en stilling, linje eller grense
    Eksempel
    • sette ut markører for å vise hvor banen er
  3. person som markerer såret person, motstander eller lignende under en øvelse
  4. bevegelig merke brukt til å vise posisjon på en dataskjerm;
  5. person som viser treffpunkt på en skyteskive;
  6. person som noterer poeng i biljard eller lignende
  7. tegn som brukes til å identifisere en tilstand eller sykdom
    Eksempel
    • de påviste en markør på X-kromosomet
  8. anordning på havbunnen eller på havoverflaten for å lette gjenfinningen av noe
Artikkelside

identifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; jamfør identifisere

Betydning og bruk

  1. det å identifisere eller bli identifisert
    Eksempel
    • politiet mangler sikker identifikasjon av offeret
  2. Eksempel
    • har du identifikasjon?
Artikkelside

identifisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • identifiseringen av den døde vil ta tid
Artikkelside

nummerlapp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lapp med nummer på for å vise plass i kø eller identifisere deltaker i konkurranse eller lignende
Artikkelside

kjenne 2

verb

Opphav

norrønt kenna; beslektet med kunne

Betydning og bruk

  1. vite hvem noen er, identifisere;
    ha kunnskap om;
    være godt inne i
    Eksempel
    • kjenne noen godt;
    • kjenne igjen stemmen;
    • de kjente henne på ganglaget;
    • politiet kjenner til saken
  2. oppfatte med sansene;
    merke, føle (2)
    Eksempel
    • kjenne smerte;
    • de kjente en rar lukt;
    • hun kjenner seg uvel
  3. sanse inni seg;
    Eksempel
    • kjenne sorg;
    • hun kjente på presset;
    • få kjenne følgene av feiltrinnet
  4. røre ved, ta på, føle (1);
    undersøke, prøve
    Eksempel
    • kjenne på stoffkvaliteten;
    • de kjente på brygget
  5. Eksempel
    • bli kjent skyldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøke med sanser eller følelser
    • kjenne etter om det gjør vondt noe sted
  • kjenne på seg
    ha en forutanelse om noe
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
Artikkelside

gjenkjenne

verb

Betydning og bruk

kjenne igjen, identifisere, huske
Eksempel
  • han er lett å gjenkjenne;
  • vitner gjenkjente ransmannen;
  • jeg gjenkjente henne straks
Artikkelside

definere

verb

Uttale

defineˊre

Opphav

av latin de- og finire ‘slutte’; jamfør de-

Betydning og bruk

  1. forklare, presisere betydningen av et ord eller innholdet av et begrep;
    Eksempel
    • «dusør» er definert som «finnerlønn»;
    • hvordan vil du definere begrepet ‘demokrati’?
  2. fastsette statusen, innholdet eller identiteten til noe;
    Eksempel
    • dette er definert som en forbrytelse;
    • definere seg som kristen;
    • en følelse som er vanskelig å definere;
    • ha klart definerte oppgaver
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

identifisere

identifisera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin idem ‘den same’ og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

  1. kjenne att;
    fastslå identiteten til
    Døme
    • identifisere dei omkomne
  2. gjere seg til eitt (med);
    setje seg heilt i ein annans stad;
    ha samkjensle (med)
    Døme
    • identifisere seg med hovudpersonen i filmen;
    • identifisere seg med dei undertrykte
  3. påvise identitet mellom (to eller fleire ting);
    føre inn under same omgrep
Artikkelside

plassere

plassera

verb

Opphav

av fransk place ‘stad’

Tyding og bruk

  1. setje eller leggje noko på ein stad;
    gje noko ein plass;
    gjere av
    Døme
    • plassere bøkene i bokhylla;
    • han plasserte seg i hjørnet av rommet;
    • ho plasserte skulda hos andre
  2. gje eller få plass i ei rekkjefølgje
    Døme
    • plassere seg som nummer tre i konkurransen
  3. kjenne att;
    identifisere
    Døme
    • eg kan ikkje plassere han
  4. Døme
    • plassere pengar i eigedom
Artikkelside

markør

substantiv hankjønn

Uttale

markøˊr

Opphav

frå fransk; jamfør markere

Tyding og bruk

  1. noko som markerer eller står for ein eigenskap, identitet eller liknande
    Døme
    • ein kulturell markør;
    • musikken dei høyrer på, er ein markør for kva gruppe dei identifiserer seg med
  2. ting, maskindel eller liknande som markerer ei stilling, linje eller grense
    Døme
    • setje ut markørar for å vise kvar bana er
  3. person som markerer såra person, motstandar eller liknande under ei øving
  4. rørleg merke som viser ein posisjon på ein dataskjerm;
  5. person som viser treffpunkt på ei skyteskive
  6. person som noterer poeng i biljard eller liknande
  7. teikn som blir brukt til å identifisere ein tilstand eller sjukdom
    Døme
    • på sjukehuset fann dei ein markør på X-kromosomet
  8. innretning på havbotnen eller på havoverflata for å gjere det lettare å finne att noko
Artikkelside

identifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør identifisere

Tyding og bruk

  1. det å identifisere eller bli identifisert
    Døme
    • politiet manglar sikker identifikasjon av dei omkomne
  2. Døme
    • har du identifikasjon?
Artikkelside

identifisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • politiet arbeider med identifiseringa av gjerningsmennene
Artikkelside

nummerlapp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lapp med nummer på for å vise plass i kø eller identifisere deltakar i konkurranse og liknande
Døme
  • ordne butikkøen med nummerlappar
Artikkelside

klar 1, klår

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lågtysk, frå latin clarus; i tydinga ‘om lyd’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. om lys, luft: strålande (2, lysande (1);
    Døme
    • ein klar dag;
    • klare stjerner;
    • klart solskin
    • brukt som adverb
      • brenne klart
  2. Døme
    • klar himmel
  3. i overført tyding: strålande, lysande (av glede)
    Døme
    • klare auge;
    • klar i blikket
  4. om væske, glas, farge: blank (3), rein (3, 4);
    Døme
    • klare fargar;
    • klart kjeldevatn
  5. utan skurring
    Døme
    • klare tonar;
    • klar i røysta
  6. om bilete, skrift: tydeleg (1), skarp (2, 3);
    lett å tyde eller identifisere
    Døme
    • klare bilete;
    • klar og lettlesen skrift
  7. om førestilling, samanheng, framstilling: tydeleg (1), innlysande, opplagd (1);
    lett skjønleg, eintydig
    Døme
    • ha noko klart føre seg;
    • klar definisjon;
    • klar samanheng;
    • klar siger;
    • saka er klar
  8. Døme
    • ha ein klar hjerne
    • brukt som adverb
      • uttrykkje seg klart

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    • ikkje omtåka;
      edru
    • med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • klar tale
    utsegner som ikkje kan mistydast
  • klart språk
    språk, tale som ikkje kan mistydast
  • vere klar over
    innsjå, forstå
Artikkelside

kjenne 2

kjenna

verb

Opphav

norrønt kenna; samanheng med kunne (2

Tyding og bruk

  1. vite kven nokon er, identifisere;
    vite om noko;
    vere godt inne i
    Døme
    • kjenne nokon godt;
    • kjenne nokon på stemma;
    • dei kjenner si plikt;
    • ho kjende han att;
    • dei kjende til saka
  2. oppfatte med sansane;
    merke, føle (2, 2), bli var
    Døme
    • kjenne kulde;
    • dei kjende målingslukt;
    • ho kjenner seg kvalm
  3. sanse inni seg;
    Døme
    • kjenne sorg;
    • han kjenner på eit sinne;
    • ho kjende seg nøydd til å gripe inn;
    • få kjenne følgjene av det ein har gjort
  4. røre ved, ta på, føle (2, 1);
    undersøkje, prøve
    Døme
    • kjenne på tøykvaliteten;
    • kjenne nokon på pulsen;
    • dei har kjent på ølet
  5. rekne for
    Døme
    • bli kjend skuldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøkje med sansar eller kjensler
    • kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
  • kjenne på seg
    ha ei førekjensle om noko
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
Artikkelside

definere

definera

verb

Uttale

defineˊre

Opphav

av latin de- og finire ‘slutte’; jamfør de-

Tyding og bruk

  1. gje nøye tyding av eit ord eller omgrep;
    Døme
    • «dusør» er definert som «finnarløn»;
    • korleis definerer du «gammaldags»?
  2. fastsetje statusen eller identiteten til noko;
    Døme
    • definere noko som eit brotsverk;
    • definere seg som kristen;
    • ei kjensle som er vanskeleg å definere;
    • ha klart definerte arbeidsoppgåver
Artikkelside