Bokmålsordboka
gjenkjenne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjenkjenne | gjenkjenner | gjenkjente | har gjenkjent | gjenkjenn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gjenkjent + substantiv | gjenkjent + substantiv | den/det gjenkjente + substantiv | gjenkjente + substantiv | gjenkjennende |
Betydning og bruk
kjenne igjen, identifisere, huske
Eksempel
- han er lett å gjenkjenne;
- vitner gjenkjente ransmannen;
- jeg gjenkjente henne straks