Bokmålsordboka
huske 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å huske | husker | huska | har huska | husk! |
| husket | har husket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| huska + substantiv | huska + substantiv | den/det huska + substantiv | huska + substantiv | huskende |
| husket + substantiv | husket + substantiv | den/det huskede + substantiv | huskede + substantiv | |
| den/det huskete + substantiv | huskete + substantiv | |||
Opphav
fra dansk; jamfør norrønt hugsaBetydning og bruk
- hente fram fra hukommelsen noe en har sett, hørt, opplevd eller følt;ha erindring om;
Eksempel
- huske noen fra skoletiden;
- han husker mye fra barndommen;
- jeg har kjent henne så lenge jeg kan huske;
- så vidt jeg husker, var det slik det gikk til
- ha evne til å erindre
Eksempel
- huske godt;
- huske dårlig;
- jeg husker visst feil
- være oppmerksom på;ikke glemme;ha i tankene
Eksempel
- husk å ta med kopp;
- det er visst ingen som husker på meg;
- jeg må spørre deg om noe mens jeg husker det;
- du må huske på at du ikke er noen ungdom lenger