Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
26 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

eksplodere

verb

Opphav

av latin eks- og plaudere ‘klappe’

Betydning og bruk

  1. sprenges brått etter oppbygging av trykk;
    Eksempel
    • granaten eksploderer;
    • flaskene kan eksplodere i varmen;
    • eksplodere uten forvarsel
  2. la følelser få brått utløp
    Eksempel
    • eksplodere i sinne;
    • eksplodere av latter
  3. øke tempo eller intensitet brått
    Eksempel
    • eksplodere i en spurt;
    • etterspørselen har eksplodert
Artikkelside

brisant

adjektiv

Uttale

brisanˊt; brisangˊt

Opphav

av fransk briser ‘knuse, sprenge’

Betydning og bruk

om sprengstoff: med evne til å eksplodere hurtig og kraftig
Eksempel
  • i bomber, granater og miner er det brisant sprengstoff
Artikkelside

luft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk luft; samme opprinnelse som loft og lukt (1

Betydning og bruk

  1. gassblanding som utgjør atmosfæren rundt jorda
    Eksempel
    • ren luft;
    • fuktig luft;
    • varm luft;
    • trekke frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bestemt form: atmosfæren rundt jorda;
    åpent rom mellom gulv og tak eller over en viss plass;
    Eksempel
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprenge noe i lufta
  3. åndelig atmosfære, stemning
    Eksempel
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    overse en person med vilje
  • et slag i lufta
    noe en gjør som er helt uten virkning
  • få luft under vingene
    • om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    • i overført betydning: få utfolde seg fritt
  • gi luft
    gi uttrykk, utløp for følelser, holdninger og lignende
    • gi følelsene sine luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noe en ikke har grunnlag for
    • påstanden var ikke grepet ut av lufta
  • gå på lufta
    bli sendt, kringkastet
  • henge i løse lufta
    mangle tilknytning eller feste
  • ligge i lufta
    (om hendelse) være ventende, være underforstått
    • det ligger noe i lufta
  • se ut i lufta
    ikke feste blikket på noe bestemt
  • springe i lufta
    eksplodere
  • være luft for noen
    bli fullstendig oversett
    • han er bare luft for henne
Artikkelside

springe i lufta

Betydning og bruk

eksplodere;
Artikkelside

krepere

verb

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk; fra latin ‘knake’, opprinnelig ‘revne, eksplodere’

Betydning og bruk

stryke med, dø;
Eksempel
  • ti av grisene kreperte;
  • jeg er så sulten at jeg tror jeg kreperer
Artikkelside

springe

verb

Opphav

norrønt springa

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • prisene sprang i været;
    • springe over noe;
    • springe ut av bilen;
    • springe opp
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • det springende punkt – se punkt;
      • et springende foredrag – usammenhengende
  2. Eksempel
    • springe fra det ene til det andre;
    • springe etter en;
    • springe om kapp
  3. Eksempel
    • et blodkar sprang;
    • båten sprang lekk;
    • brua sprang i lufta
  4. åpne seg, folde seg ut
    Eksempel
    • springe ut i full blomst

Faste uttrykk

  • la bomben springe
    også: avsløre en sensasjonell nyhet
  • springe fram
    også: rage fram, stikke ut
  • springe i øynene
    være iøynefallende
  • springe om
    (om vind) slå om
  • springe ut av
    ha sitt grunnlag, opphav i
Artikkelside

sprengstoff

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kjemisk forbindelse som en ved ytre påvirkning kan få til å eksplodere
  • i overført betydning:
    • forslaget inneholdt en god del politisk sprengstoff
Artikkelside

sprenge

verb

Opphav

norrønt sprengja, egentlig ‘få til å springe’

Betydning og bruk

  1. ri, kjøre fort
    Eksempel
    • kaste seg på hesten og sprenge i vei
  2. bryte (opp)
    Eksempel
    • sprenge en låst dør;
    • sprenge lenkene
    • splitte
      • koalisjonen ble sprengt
    • ødelegge ved overanstrengelse
      • bikkja sprengte to rådyr;
      • sprenge seg;
      • sprenge et budsjett – overskride;
      • alle hoteller er sprengt – helt overfylt
  3. få til å eksplodere
    Eksempel
    • sprenge en mine;
    • sprenge noe i lufta;
    • sprenge (ut) en tunnel;
    • sprenge vekk fjell
  4. Eksempel
    • gråten sprengte i brystet;
    • sprenge seg forbi
  5. mest som adjektiv i perfektum partisipp: salte lett
    Eksempel
    • sprengt torsk, svinekam;
    • lettsprengt
    • i sammensetninger: stenke
      • gråsprengt, rødsprengt
Artikkelside

futte

verb

Betydning og bruk

om krutt: antennes med et lite smell
Eksempel
  • futte av – eksplodere
Artikkelside

eksplosjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av eksplodere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • høre en kraftig eksplosjon;
    • tre personer mistet livet i eksplosjonen;
    • brannvesenet greide å avverge eksplosjonen
  2. plutselig utbrudd av følelser, sanseinntrykk eller lignende
    Eksempel
    • de ble møtt med en eksplosjon av jubel;
    • en eksplosjon av smak
  3. rask og veldig økning
    Eksempel
    • det har skjedd en eksplosjon i salget av hyttetomter;
    • en eksplosjon i antall tilfeller av sykdommen
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

eksplodere

eksplodera

verb

Opphav

av latin eks- og plaudere ‘klappe’

Tyding og bruk

  1. sprengjast brått etter oppbygging av trykk;
    Døme
    • dynamitten eksploderer;
    • bilen eksploderte etter kollisjonen;
    • fyrverkeriet eksploderte på alle kantar
  2. la kjensler få brått utløp
    Døme
    • eksplodere av sinne;
    • eksplodere i glede
  3. auke tempo eller kraft brått
    Døme
    • rommet eksploderer i musikk;
    • eksplodere i ein spurt;
    • arbeidsløysa har eksplodert
Artikkelside

brisant

adjektiv

Uttale

brisanˊt; brisangˊt

Opphav

av fransk briser ‘knuse, sprengje’

Tyding og bruk

om sprengstoff: med evne til å eksplodere snøgt og kraftig
Døme
  • i bomber, granatar og miner er det brisant sprengstoff
Artikkelside

luft

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk luft; same opphav som loft og lukt (1

Tyding og bruk

  1. gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
    Døme
    • rein luft;
    • rå luft;
    • varm luft;
    • trekkje frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bunden form: atmosfæren rundt jorda;
    ope rom mellom golv og tak eller over ein viss plass;
    Døme
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprengje noko i lufta
  3. åndeleg atmosfære, stemning
    Døme
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta
  4. Døme
    • god luft;
    • stygg luft

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    oversjå ein person med vilje
  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • få luft under vengene
    • om fugl: kome så høgt at vengene ber
    • få prøve seg, utfalde seg
  • gje luft
    gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
    • gje kjenslene luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
  • gå på lufta
    bli send, bli kringkasta
    • programmet går på lufta to gonger i veka
  • henge i lause lufta
    mangle tilknyting eller feste
  • liggje i lufta
    (om hending) vere ventande, vere underforstått
  • sjå ut i lufta
    sjå utan å feste blikket
  • springe i lufta
  • vere luft for nokon
    bli oversett med vilje
    • han er berre luft for henne
Artikkelside

springe i lufta

Tyding og bruk

Artikkelside

krepere

krepera

verb

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; frå latin ‘knake’, opphavleg ‘revne, eksplodere’

Tyding og bruk

stryke med, døy;
Døme
  • ti griser kreperte;
  • krepere av svolt
Artikkelside

eksplosjonsfarleg

adjektiv

Tyding og bruk

som har stor fare for å eksplodere (1);
Døme
  • ein eksplosjonsfarleg gass;
  • handtering av eksplosjonsfarlege stoff
Artikkelside

springe

springa

verb

Opphav

norrønt springa

Tyding og bruk

  1. fare snøgt fram på føtene;
    Døme
    • springe 100 m;
    • springe etter noko(n);
    • springe frå nokon;
    • springe i, om kapp;
    • vinden sprang om til vest – slo om
  2. Døme
    • prisane sprang i vêret;
    • springe opp;
    • springe over noko
    • i presens partisipp:
      • eit springande foredrag;
      • det springande punktet – sjå punkt (5)
  3. særleg om hest: bykse opp og pare (3);
    om geit, ku, sau: syne brunst
  4. falde seg ut;
    opne seg
    Døme
    • rosa har sprunge;
    • springe ut i fullt flor
  5. Døme
    • blodåra sprang;
    • båten sprang lek;
    • fjellknausen sprang i lufta

Faste uttrykk

  • la bomba springe
    gjere kjent noko uventa
    • ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
  • springe fram
    òg: stikke fram, ut
  • springe ut av
    ha grunnlaget sitt i
Artikkelside

sprenge, sprengje

sprenga, sprengja

verb

Opphav

norrønt sprengja eigenleg ‘få til å springe’

Tyding og bruk

  1. få til å breste, sprekke, eksplodere;
    Døme
    • sprenge ei mine, ein stein;
    • sprenge noko i lufta;
    • sprenge (ut) ein tunnel;
    • sprenge vekk fjell
  2. få mjølk til å breste
    Døme
    • sprenge mjølk
  3. bryte (opp)
    Døme
    • sprenge ei låst dør;
    • sprenge banda
    • splitte
      • koalisjonen vart sprengd
    • øydeleggje med for hard røyning;
      møde, trøytte ut
      • bikkja sprengde to rådyr
    • bruke meir enn planlagt, vedteke
      • sprenge budsjettet;
      • alle hotell er heilt sprengde – heilt overfylte
  4. Døme
    • sprenge seg fram;
    • gråten sprengde seg fram
    • fare, køyre, ri snøgt
      • kaste seg på hesten og sprenge av stad
  5. særleg i perfektum partisipp: strø salt på;
    lettsalte
    Døme
    • sprengd torsk, svinekam

Faste uttrykk

  • sprenge seg
    forrøyne seg
Artikkelside

eksplosjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av eksplodere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bli skadd i ein eksplosjon;
    • avisa fekk melding om ein eksplosjon i ein bubil
  2. brått utbrot av kjensler, sanseinntrykk eller liknande
    Døme
    • ein eksplosjon av raseri;
    • ein eksplosjon av lyd og farge
  3. rask og veldig auke
    Døme
    • det har skjedd ein eksplosjon i forbruket;
    • me ser ein eksplosjon i talet på saker som er relaterte til narkotika
Artikkelside

detonere 1

detonera

verb

Opphav

av latin de- og tonare ‘tore’

Tyding og bruk

eksplodere (1) eller få til å eksplodere
Døme
  • bomba detonerte;
  • detonere ei mine
Artikkelside
Side 1 av 2