Avansert søk

104 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

dur 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dure

Betydning og bruk

durende lyd;
det å dure (1)
Eksempel
  • en fjern dur;
  • duren fra motoren

dur 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin durus ‘hard’

Betydning og bruk

  1. toneart og skalatype med stor ters (1, 1) fra grunntone (1);
    glad toneart;
    til forskjell fra moll
    Eksempel
    • første sats går i dur
    • i overført betydning: glad og optimistisk stemning
      • en diskusjon i dur og moll
  2. ensformig måte
    Eksempel
    • gå i samme dur

Faste uttrykk

  • i den dur
    i den retning
    • hvert tjuende minutt eller noe i den dur

dure

verb

Betydning og bruk

  1. gi en skarpt brummende lyd
    Eksempel
    • fossen durer;
    • det durer i ovnen
  2. drive på uten omsyn eller omtanke
    Eksempel
    • dure fram;
    • han durte i vei

ramling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. bråk, kraftig dur
    Eksempel
    • høre ramlingen fra et tog
  2. det å ramle
    Eksempel
    • ramling på isen

A 1, a 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • liten a;
    • stor A;
    • A er den første bokstaven i alfabetet
  2. (note (2, 1) for) sjette tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør A-dur og a-moll
    Eksempel
    • kammertonen er enstrøken a
  3. merke på noe som kommer først
    Eksempel
    • oppgang A;
    • del A
  4. beste karakter (4) ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • få A på masteroppgaven

Faste uttrykk

  • fra A til B
    fra et sted til et annet
  • fra A til Å
    fra begynnelse til slutt
  • har en sagt A, får en si B
    har en først begynt på noe, får en fullføre det

marm

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • høre marmen fra havet

maskindur

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør dur (1

Betydning og bruk

dur (1 fra en maskin

h-moll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

moll

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin, av mollis ‘myk, mild’

Betydning og bruk

  1. toneart med liten ters (1, 1);
    til forskjell fra dur (2
    Eksempel
    • stykket går i moll
  2. i overført betydning: mørk, sørgmodig stemning
    Eksempel
    • talen var stemt i moll

kaprise

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk capriccio

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han hadde sine kapriser
  2. musikkstykke i fri form og med livlig karakter;
    Eksempel
    • en kaprise i D-dur

Nynorskordboka 52 oppslagsord

dur 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dure (1

Tyding og bruk

det å dure;
durande lyd
Døme
  • ein monoton dur;
  • dekka laga ein rytmisk dur mot asfalten;
  • duren var høg og irriterande

dur 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin durus ‘hard’

Tyding og bruk

  1. toneart og skalatype med stor ters (1, 1) frå grunntone (1);
    glad toneart;
    til skilnad frå moll
    Døme
    • songen går i dur
    • i overført tyding: glad og optimistisk stemning
      • livet går både i dur og moll
  2. einsformig måte
    Døme
    • i same duren

Faste uttrykk

  • i den dur
    i den retninga
    • det var i november eller noko i den dur

dure 1

dura

verb

Tyding og bruk

  1. gje ein skarpt brummande lyd
    Døme
    • motoren durar;
    • det durar i omnen;
    • bilen dura av garde
  2. drive på utan omsyn eller omtanke
    Døme
    • dure fram;
    • han dura i veg

dure 2

dura

verb

Opphav

norrønt dúra

Tyding og bruk

kvile seg;

ramling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. bråk, sterk dur
    Døme
    • ramling av jernskodde hjul på brustein
  2. det å ramle (2)
    Døme
    • ramling på isen

marm

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør marme

Tyding og bruk

Døme
  • den endelause marmen frå elva

maskindur

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør dur (1

Tyding og bruk

dur (1 frå ein maskin

h-moll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

moll

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin, av mollis ‘mjuk, mild’

Tyding og bruk

  1. toneart med liten ters (1, 1);
    motsett dur (2
    Døme
    • stykket går i moll
  2. i overført tyding: mørk, sørgmodig stemning
    Døme
    • diktet var stemt i moll

kaprise

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk capriccio

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho var full av kaprisar
  2. musikkstykke i fri form og med livleg karakter
    Døme
    • ein kaprise i D-dur