Bokmålsordboka
ramle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ramle | ramler | ramla | har ramla | raml!ramle! |
| ramlet | har ramlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ramla + substantiv | ramla + substantiv | den/det ramla + substantiv | ramla + substantiv | ramlende |
| ramlet + substantiv | ramlet + substantiv | den/det ramlede + substantiv | ramlede + substantiv | |
| den/det ramlete + substantiv | ramlete + substantiv | |||
Opphav
lydordBetydning og bruk
- larme, bråke (med en kraftig og hul lyd)
Eksempel
- kjerra ramlet på brusteinene
Eksempel
- ramle ned trappa;
- myntene hadde ramlet ut av vesken;
- han ramlet i sjøen;
- huset holdt på å ramle sammen
- komme brått og uventet eller planløst
Eksempel
- ordene ramlet ut av henne
Faste uttrykk
- tomme tønner ramler mestde som kan og vet minst, er ofte de mest høyrøstede