Bokmålsordboka
A-dur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en A-dur | A-duren | A-durer | A-durene |
Opphav
av dur (2Betydning og bruk
toneart med a til grunntone og kryss for f, c og g;
parallelltoneart til fiss-moll