Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
124 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

overflodssamfunn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

samfunn preget av stor materiell velstand og stor bruk av ressurser
Eksempel
  • bruk-og-kast-mentaliteten er typisk for dagens overflodssamfunn
Artikkelside

kule 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kúla ‘kul, hevelse’

Betydning og bruk

  1. rund utvekst på tre
  2. Eksempel
    • en hard kule
  3. Eksempel
    • hele kula
  4. omgang i spill
    Eksempel
    • en kule poker

Faste uttrykk

  • gå en kule varmt
    bli en opphetet situasjon;
    komme til en konfrontasjon med høy temperatur
    • når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
Artikkelside

langball

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. utendørs ballspill for lag der en slår ballen i lufta med et balltre
    Eksempel
    • slå langball
  2. langt kast, spark eller slag med ball
    Eksempel
    • laget slo mange langballer fram foran mål
Artikkelside

notvarp

substantiv intetkjønn

Opphav

av not (1

Betydning og bruk

  1. kast med not
  2. sted der en fisker med not
Artikkelside

hallingkast

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

roterende kast;
rundkast i halling (2) der danseren sparker ned en hatt som holdes opp i lufta
Eksempel
  • spenne hallingkast
Artikkelside

løp

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hlaup

Betydning og bruk

  1. det å løpe (1)
    Eksempel
    • veksle mellom gange og løp;
    • løp, hopp og kast
  2. i idrett: konkurranse der deltakerne skal bevege seg en viss distanse på kortest mulig tid
    Eksempel
    • fullføre løpet;
    • tredje løp ble vunnet av Kleppesvarten;
    • de norske deltakerne gikk brukbare løp
  3. det å være i bevegelse langs en bane eller lei
    Eksempel
    • jordas løp rundt sola;
    • virtuose triller og løp
  4. om tid: det å gå;
    jamfør i løpet av
    Eksempel
    • i tidens løp;
    • huset ble påbygd flere ganger i årenes løp
  5. det å strømme eller renne
    Eksempel
    • blokkere vannets løp;
    • gi følelsene fritt løp
  6. rør, renne, kanal eller lignende som noe kan passere gjennom eller bevege seg langs
    Eksempel
    • en tunnel med to løp;
    • elva skiftet løp
  7. pipe eller rør på skytevåpen der prosjektilet skytes ut
    Eksempel
    • en hagle med to løp

Faste uttrykk

  • dødt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var dødt løp mellom kandidatene
  • i det lange løp
    på lang sikt;
    i lengden
    • i det lange løp lønner det seg å kjøpe kvalitetsvarer
  • kjøre sitt eget løp
    gjøre som en selv vil, uansett hva andre gjør eller mener
  • løpet er kjørt
    det er for sent å gjøre noe (med saken eller situasjonen)
  • stå løpet ut
    gjennomføre, fullføre
Artikkelside

la 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som late (1

Betydning og bruk

  1. gi lov eller anledning til å;
    tillate å;
    ikke hindre eller sette seg imot
    Eksempel
    • hun lar ingen anledning gå fra seg;
    • han lot henne gå;
    • han lot oss ikke komme til orde;
    • hun lot dem bare snakke;
    • jeg beklager at jeg har latt deg vente
  2. sørge for at noe blir gjort;
    få til å
    Eksempel
    • la noe være usagt;
    • vi lar dette bli mellom oss;
    • de lot advokaten sette opp et testament
  3. brukt i imperativ for å kommandere eller oppfordre til
    Eksempel
    • la meg få se tegningen din!
    • la oss gå!

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • la bli
    ikke gjøre
    • han lot bli å vise seg
  • la det skure
    ikke gripe inn når noe går galt
  • la det stå til
    håpe at noe skjer på beste måte
  • la gå at
    det får så være at (noe er slik)
  • la gå!
    • om bord i båt: kast!
      • la trossa gå!
    • ok, som du vil!
  • la høre fra seg
    si ifra, gi beskjed;
    gi lyd fra seg
    • de har ikke latt høre fra seg på en stund
  • la seg ...
    gi tillatelse eller mulighet til å
    • la seg intervjue;
    • de lot seg ikke lure;
    • han har latt seg imponere;
    • så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
  • la vente på seg
    komme sent
    • våren lar vente på seg
  • la være
    ikke bry seg om;
    holde seg unna;
    avstå fra
    • vi har bestemt oss for å la være;
    • de lot være å reise;
    • jeg kunne ikke la være å le
Artikkelside

kasteplagg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

bruk-og-kast

substantiv ubøyelig

Betydning og bruk

  1. det å stadig kjøpe nytt i stedet for å reparere og utnytte til fulle det en allerede har;
    Eksempel
    • skiftende mote og lav kvalitet er bruk-og-kast satt i system;
    • samfunnet er preget av bruk-og-kast
  2. i overført betydning: noe eller noen som en ikke føler varige forpliktelser for
    Eksempel
    • bruk-og-kast av arbeidskraft
Artikkelside

bruk-og-kast-mentalitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mentalitet eller holdning som gjør at en kaster brukbare gjenstander og kjøper nye
Eksempel
  • vi kan ikke fortsette med denne bruk-og-kast-mentaliteten
Artikkelside

Nynorskordboka 68 oppslagsord

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

  1. (over)rekkje, levere;
    la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
    Døme
    • gje meg avisa;
    • det heile gav eit sterkt inntrykk;
    • gje atterljom;
    • gje seg tid til noko;
    • gje nokon skylda for noko;
    • gje nokon bank;
    • gje nokon høve til noko;
    • gje døme;
    • gje svar;
    • gje lov;
    • gje samtykke;
    • gje nokon rett;
    • gje hjelp;
    • gje gass;
    • gje avkall på noko;
    • gje akt;
    • gje tol
  2. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • Gud gjeve det er sant!
    • gjev det er sant!
  3. Døme
    • gje ungen;
    • gje krøtera
  4. la få som gåve;
    Døme
    • gje pengar;
    • gje bort gåver;
    • gje rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
    Døme
    • gje livet sitt for nokon eller noko
  6. dele ut kort i kortspel
    Døme
    • din tur å gje
  7. stå for;
    halde
    Døme
    • gje ein middag;
    • gje ein konsert;
    • gje undervisning;
    • gje timar
  8. kaste av seg;
    produsere, yte, prestere
    Døme
    • gje gode renter;
    • boka gjev mykje;
    • jorda gjev lite av seg;
    • gje resultat;
    • han har ingenting å gje
  9. gje ut i vederlag for noko;
    Døme
    • gje 80 kr for boka;
    • eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gje blaffen i
    vere likeglad med
    • gje blaffen i politikk;
    • gje blanke blaffen i vedtaket;
    • ho gav blaffen
  • gje bryst
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • gje frå seg
    (motvillig) overlate til nokon
    • gje frå seg førarkortet;
    • gje frå seg makta;
    • gje frå seg råderetten
  • gje igjen
    gje vekslepengar
    • gje igjen på ein hundrings
  • gje inn
    skjelle (nokon) ut
  • gje og ta
    vere villig til å inngå komporomiss
  • gje opp
    • opplyse om, offentleggjere
      • gje opp namn og adresse;
      • gje opp inntekta for siste året
    • om person: slutte å kjempe, resignere
      • nei, no gjev eg opp;
      • gje opp kampen;
      • gje opp anden;
      • gje opp all von
  • gje på
    få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
  • gje seg heilt og fullt til
    vie seg til (noko)
  • gje seg i ferd med
    gå i gang med
  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • gje seg i lag
    slå lag (med nokon)
  • gje seg i veg
    byrje å fare eller gå
  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gje seg sjølv
    vere sjølvsagd eller opplagd
    • løysinga gjev seg sjølv;
    • svaret gjev seg sjølv
  • gje seg til å
    byrje å
    • han gav seg til å gråte
  • gje seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • ho gav seg til i bygda
  • gje seg ut for
    påstå å vere eller spele nokon
  • gje seg ut på
    gå i gang med
  • gje seg
    • om underlag: sige, svikte, gje etter
      • golvet gav seg under han
    • avta i styrke;
      gå tilbake
      • stormen har gjeve seg;
      • sjukdomen har gjeve seg
    • gje etter (2);
      bøye av
    • slutte (1) med noko
      • han har gjeve seg med idretten;
      • no får du gje deg med dette tullet!
  • gje ut
    sende (bøker, blad) på marknaden
  • ikkje gje frå seg ein lyd
    vere still;
    teie (2, 2)
    • han gav ikkje frå seg ein lyd
  • ikkje gje mykje for
    verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
  • kva gjev du meg for det?
    kva synest du om slikt?
Artikkelside

overflodssamfunn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samfunn prega av stor materiell velstand og stor bruk av ressursar
Døme
  • bruk-og-kast-mentaliteten høyrer overflodssamfunnet til
Artikkelside

kampsport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

idrettsgrein der to motstandarar kjempar mot kvarandre med slag, spark, grep og kast
Døme
  • kickboksing er ein tøff kampsport
Artikkelside

ro seg for langt ut

Tyding og bruk

i overført tyding: gje seg i kast med noko som ein ikkje maktar;
gå over streken;
Sjå: ro
Artikkelside

kule 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kúla ‘kul, hevelse’

Tyding og bruk

  1. rund utvekst på tre
  2. Døme
    • ei hard kule
  3. Døme
    • heile kula
  4. omgang i spel
    Døme
    • ei kule poker
  5. varp, storfangst
    Døme
    • ei heil kule

Faste uttrykk

  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheta situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
Artikkelside

langball

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. utandørs ballspel for lag der ein slår ballen i lufta med eit balltre
    Døme
    • slå langball
  2. langt kast, spark eller slag med ball
    Døme
    • ho skåra på ein langball som vart slått inn i feltet
Artikkelside

notvarp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av not (1

Tyding og bruk

  1. kast med not
  2. stad der ein fiskar med not
Artikkelside

hallingkast

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

roterande kast;
rundkast i halling (2, 2) der dansaren sparkar i takbjelken eller sparkar ned ein hatt på ei stong
Døme
  • spenne hallingkast
Artikkelside

skot, skott 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skot

Tyding og bruk

  1. det å skyte, fyre av skotvåpen
    Døme
    • skyte skot på skot
    • smell når ein fyrer av eit skotvåpen
      • høyre eit skot
    • stode som gjer det mogleg å skyte
      • få skot på noko
  2. kule (1, patron(1), prosjektil
    Døme
    • ha to skot att;
    • skyte med skarpe skot;
    • løyse eit skot;
    • gå som eit skot – fare svært snøgt
  3. i ballspel: kast, slag, spark av ballen mot mål
    Døme
    • ikkje ha skot på mål;
    • skotet gjekk i mål
  4. det at noko skyt fram;
    ny spire frå rot;
    i botanikk: ny kvist frå stamme
    Døme
    • det er skot i treet – det er vokster
    • plantedel som skyt fram frå ein knopp;
      renning (3
      • om våren set, skyt plantene nye skot;
      • i skotet – sterkt etterspurd
  5. ting som blir fram- eller tilskoten eller tillagd
  6. tilbygg til eit hus;

Faste uttrykk

  • sitje som eit skot
    vere ein fulltreffar, høve framifrå
Artikkelside

rygge, ryggje

rygga, ryggja

verb

Opphav

av rygg

Tyding og bruk

  1. fare, gå, køyre baklengs;
    attre seg;
    Døme
    • rygge inn i garasjen
  2. få til å gå (styre, køyre) baklengs
    Døme
    • rygge hesten, bilen
  3. leggje eller ta på ryggen
    Døme
    • rygge høyet

Faste uttrykk

  • rygge tilbake
    ikkje våge å gje seg i kast med;
    vike for
    • dei ryggar tilbake for ansvar;
    • han rygga tilbake for tanken på å nytte makt
Artikkelside
Side 1 av 7