Bokmålsordboka
halling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en halling | hallingen | hallinger | hallingene |
Betydning og bruk
- person fra Hallingdal;
- akrobatisk solodans (særlig for menn) i ²⁄₄ eller ⁶⁄₈ takt med mange turer;
Eksempel
- danse halling
- musikk til halling (2);
Eksempel
- spille en frisk halling