Artikkelside

Nynorskordboka

rygge, ryggje

rygga, ryggja

verb

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å ryggaå rygge	ryggar	rygga	har rygga	rygg!rygga!rygge!
	rygger	rygde	har rygd	rygg!
	rygger		har rygt
å ryggjaå ryggje	ryggjer		har rygd
å ryggjaå ryggje	ryggjer		har rygt

Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal	presens partisipp
rygga + substantiv	rygga + substantiv	den/det rygga + substantiv	rygga + substantiv	ryggande
rygd + substantiv	rygd + substantiv	den/det rygde + substantiv	rygde + substantiv
	rygt + substantiv
	rygd + substantiv			ryggjande
	rygt + substantiv			ryggjande

Opphav

Tyding og bruk

fare, gå, køyre baklengs;
attre seg;
bakke (5, 2), hope (2
Døme
- rygge inn i garasjen
få til å gå (styre, køyre) baklengs
Døme
- rygge hesten, bilen
leggje eller ta på ryggen
Døme
- rygge høyet

Faste uttrykk

rygge tilbake
ikkje våge å gje seg i kast med;
vike for
dei ryggar tilbake for ansvar;
han rygga tilbake for tanken på å nytte makt