Avansert søk

5331 treff

Bokmålsordboka 2562 oppslagsord

tvinne tommeltotter/fingre

Betydning og bruk

uttrykk for at en ikke har noe å gjøre eller er opprådd;
Se: tvinne

arvefall

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør fall (2

Betydning og bruk

det at en arv går over til arvingene når arvelater dør

blokk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, i betydning 3 og 4 fra engelsk; i betydning 8 fra fransk

Betydning og bruk

  1. stort (firkantet) stykke av stein, betong, tre eller lignende
    Eksempel
    • granitt brytes i blokker
  2. stabbe (1, 1) som før ble brukt til halshogging
  3. bygning i flere etasjer og med mange leiligheter
    Eksempel
    • bo i blokk;
    • bygge nye boliger i blokker på opptil ni etasjer
  4. utmålt område for boring etter olje og gass
    Eksempel
    • den norske kontinentalsokkelen er delt inn i felter, som igjen er oppdelt i blokker;
    • staten deler ut blokker i Nordsjøen
  5. redskap til å forme fottøy, hatter og lignende over
  6. heisemekanisme sammensatt av et blokkhus (2) med en eller flere trinser i og festekrok eller festering
  7. sammenheftede ark som lett kan rives av ett for ett
    Eksempel
    • møte opp med blokk og penn
  8. sammenslutning av grupper, partier, stater med felles interesser eller formål
    Eksempel
    • den borgerlige blokka
  9. ensartet eller sammenhørende enhet
    Eksempel
    • reklameinnslagene på tv skal legges i blokker mellom programmene

Faste uttrykk

  • ha på blokka
    ha som mulighet
    • ha flere navn på blokka
  • legge hodet på blokka
    handle eller opptre på en slik måte at en lett blir utsatt for angrep og kritikk

troskyldighet, truskyldighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjøre noe i all troskyldighetuten å vite eller tenke over at det er galt

restavfall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

avfall som blir igjen etter at papir, glass, metall, klær og farlig avfall er sortert ut

reservere seg

Betydning og bruk

ta forbehold;
si ifra at en har en avvikende mening;
Eksempel
  • hun reserverte seg på et par punkter

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. rettighet, lovlig krav
    Eksempel
    • kreve sin rett;
    • stå på retten sin;
    • ha rett til pensjon;
    • alle har rett til arbeid;
    • være i sin gode rett
  2. Eksempel
    • gjøre rett for maten
  3. rettferdighet
    Eksempel
    • kjempe for rett og rettferdighet;
    • med en viss rett
  4. det at noe viser seg å være i samsvar med virkeligheten
    Eksempel
    • få rett i noe;
    • gi noen rett i noe
  5. lov, regel, rettslig vedtak
    Eksempel
    • gjeldende rett;
    • lov og rett
  6. Eksempel
    • møte for retten;
    • retten avsa kjennelse

Faste uttrykk

  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • gjøre rett og skjell
    gjøre jobben sin, fylle oppgaven sin
    • han gjorde rett og skjell mot alle
  • gå i rette med
    bebreide
    • han går i rette med politikerne
  • gå rettens vei
    gå til domstolene
  • hjelpe til rette
    veilede
    • han hjelper folk til rette på nettet
  • komme til rette
    bli funnet
    • gutten kom til rette etter en stor leteaksjon
  • komme til sin rett
    bli verdsatt etter fortjeneste;
    få bruke sine evner fullt ut
    • la maten komme til sin rett;
    • i denne kampen kommer spillerne til sin rett
  • la nåde gå for rett
    dømme mildere enn loven krever
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • ligge til rette
    passe, være bra
    • forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
  • med rette
    med god grunn
    • en behandling som med rette kan kalles trakassering
  • rett skal være rett
    det må sies for å være rettferdig (ofte sagt som innledning eller avslutning for å moderere kritikk)
  • sette seg til rette
    sette seg bekvemt og makelig
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • stå til rette
    stå til ansvar
    • hun måtte stå til rette for sine ugjerninger
  • ta seg til rette
    selv ta det en mener en har krav på
  • vise til rette

resonans

substantiv hankjønn

Uttale

resonanˊs; resonanˊgs

Opphav

fra latin, av resonare ‘gi gjenlyd’

Betydning og bruk

  1. forsterking av lyd ved at omgivelsene rundt lydkilden klinger med
  2. i overført betydning: forståelse, medhold;
    tilslutning
    Eksempel
    • forslaget fant ingen resonans

retrogradering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: en type ordlaging der ord (ofte sammensatte verb) blir dannet til et annet ord eller uttrykk
    Eksempel
    • ‘sesongåpne’ er en retrogradering av ‘sesongåpning’
  2. i kjemi: det at en kolloid (1 løsning går tilbake til fast eller halvfast form

rente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt renta, fra middelalderlatin; av latin reddere ‘gi igjen’

Betydning og bruk

  1. inntekt i prosent av kapital som er lånt ut eller satt inn på bankkonto
    Eksempel
    • få renter av sparepengene
  2. godtgjøring for disposisjonsrett til kapital
    Eksempel
    • betale renter og avdrag på et lån;
    • betale 4 % rente

Faste uttrykk

  • effektiv rente
    rente på lån per år, medregnet gebyrer og andre kostnader;
    til forskjell fra nominell rente
  • gi igjen med renter
    reagere kraftig
  • nominell rente
    rente på lån per år, uten at gebyrer og andre utgifter er regnet med;
    til forskjell fra effektiv rente

Nynorskordboka 2769 oppslagsord

reservere seg

Tyding og bruk

ta atterhald;
seie frå at ein har ei avvikande meining;
Sjå: reservere
Døme
  • reservere seg mot eit vedtak

repetisjonsteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teikn som viser at noko skal gjentakast;

restavfall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

avfall som blir att etter at papir, glas, metall, klede og farleg avfall er sortert ut

retrogradering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: ein type ordlaging der ord (ofte samansette verb) blir laga til eit anna ord eller uttrykk
    Døme
    • 'sesongopne' er ei retrogradering av 'sesongopning'
  2. i kjemi: det at ei kolloid (1 løysning går tilbake til halvfast form

reservere

reservera

verb

Opphav

frå latin, av re- og servare ‘ta vare på’

Tyding og bruk

sikre, halde av
Døme
  • reservere plass
  • brukt som adjektiv:
    • det er reserverte sete på toget

Faste uttrykk

  • reservere seg
    ta atterhald;
    seie frå at ein har ei avvikande meining
    • reservere seg mot eit vedtak

restaurasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det at eit kongehus får attende arveretten til trona (etter ein revolusjon)
    Døme
    • den engelske restaurasjonen
  2. eldre nemning for restaurant

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette

resonans

substantiv hankjønn

Uttale

resonanˊs; resonanˊgs

Opphav

frå latin, av resonare ‘gje atterlyd’

Tyding og bruk

  1. forsterking av lyd ved at omgjevnadene kring lydkjelda kling med
  2. i overført tyding: forståing, medhald;
    tilslutning
    Døme
    • framlegget fann ingen resonans

rente 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt renta, frå mellomalderlatin; av latin reddere ‘gje igjen’

Tyding og bruk

  1. inntekt i prosent av kapital som er lånt ut eller sett i bank
    Døme
    • få renter av sparepengane
  2. prosentrekna godtgjersle for retten til å disponere kapital
    Døme
    • ei rente på 4 prosent pro anno;
    • betale renter og avdrag

Faste uttrykk

  • effektiv rente
    rente på lån per år, irekna gebyr og andre kostnader;
    til skilnad frå nominell rente
  • gje att med renter
    reagere kraftig
  • nominell rente
    rente på lån per år, utan at gebyr og andre utgifter er rekna med;
    til skilnad frå effektiv rente

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje, plassering
    Døme
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Døme
    • ha god orden i sakene sine
  3. Døme
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Døme
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Døme
    • ein geistleg orden
  6. Døme
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden
    • greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden