Bokmålsordboka
reservere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reservere | reserverer | reserverte | har reservert | reserver! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| reservert + substantiv | reservert + substantiv | den/det reserverte + substantiv | reserverte + substantiv | reserverende |
Opphav
fra latin, av re- og servare ‘bevare’Betydning og bruk
sikre, ta av
Eksempel
- reservere plass
- brukt som adjektiv:
- ha reserverte plasser til sykler
Faste uttrykk
- reservere segta forbehold;
si ifra at en har en avvikende mening- hun reserverte seg på et par punkter