Artikkelside

Bokmålsordboka

resonans

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en resonans	resonansen	resonanser	resonansene

Uttale

resonanˊs eller resonanˊgs

Opphav

fra latin, av resonare ‘gi gjenlyd’

Betydning og bruk

forsterking av lyd ved at omgivelsene rundt lydkilden klinger med
i overført betydning: forståelse, medhold;
tilslutning
Eksempel
- forslaget fant ingen resonans