Artikkelside

Bokmålsordboka

resonans

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en resonans	resonansen	resonanser	resonansene

Uttale

resonanˊs; resonanˊgs

Opphav

fra latin, av resonare ‘gi gjenlyd’

Betydning og bruk

forsterking av lyd ved at omgivelsene rundt lydkilden klinger med
i overført betydning: forståelse, medhold;
tilslutning
Eksempel
- forslaget fant ingen resonans