Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
77
oppslagsord
tekkast
,
tekkjast
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þekkjast
av
þekkja
‘forstå, glede nokon’
Tyding og bruk
(prøve å) gjere til lags, gjere noko til glede for
Døme
tekkjast
læraren
ta til takke, seie ja takk til
Artikkelside
takke
2
II
takka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þakka
Tyding og bruk
uttrykkje takk
Døme
takke for gåva
vere takksam (trass alt)
;
heller vilje ha
Døme
berre ta imot og takke til
;
takke meg til den gamle ordninga
skulde, gje ansvaret for
Døme
det er mora å takke at ho er slik
;
det gjekk godt, takka vere bilbeltet
;
takke fanden for det!
–
skulle berre mangle!
eg har berre meg sjølv å takke
Faste uttrykk
takke for seg
seie takk (og gå)
takke ja
ta imot
Artikkelside
svarord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ord som blir brukt til svar
Døme
«ja», «jau» og «nei» er svarord
;
svarorda er interjeksjonar
Artikkelside
stri
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
strid
(
1
I)
Tyding og bruk
hardt strev
Døme
akk ja, det er ei stri
som etterledd i
julestri
Artikkelside
stette
2
II
stetta
verb
Vis bøying
Opphav
av
stett
(
1
I)
Tyding og bruk
oppfylle fullt ut eit krav
eller
ynske
;
gjere nøgd, roe
Døme
stette dei krava som lova set
seie ja til, svare ja på, imøtekome, innvilge
;
samtykkje i
Døme
departementet stetta søknaden
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
føre handa, ein reiskap
eller liknande
med stor kraft mot noko(n) og
råke
(
2
II)
Døme
han slo meg
;
ho slo guten på kinnet med flathanda
;
slå neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå nokon helselaus
;
slå ei pasning
–
i fortball, sentre
;
slå floke
–
sjå
floke
(
1
I
, 5)
;
slå handa av
–
ikkje hjelpe lenger
;
slå seg på brystet
–
òg: skryte
;
slå av ei framtann
;
slå i ein spikar
;
slå i bordet
–
særl overf: vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
;
slå på harpe, tromme
;
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
;
slå med vengene
;
slå opp ein gammal skade
;
slå på tråden
–
ringje
;
slå til nokon
;
auka kostnader slår ut i høgare prisar
dunke
,
støyte
slå hovudet mot veggen
hogge av, skjere
slå gras
i
musikk
: markere rytme med taktstokk
eller
hand
slå takta
i leik:
slå ball
banke
(
2
II)
,
pulsere
Døme
kjenne kor hjartet slår
;
hjartet mitt slår for deg
–
eg er innteken, glad i deg
sigre, vinne over
Døme
slå fienden
;
slå åtaket attende
;
slå ein i samløp
tvinge
(
2
II)
slå fienden på flukt
;
slå under seg store landvidder
råke
(
2
II)
Døme
bli slått av ei ulykke
;
det slo meg at dette var rett
–
stod med eitt klart
rive med, gjere verknad
ein film som slår
i
presens partisipp
:
ein slåande likskap
–
heilt klar, påfallande
lage lyd, smell
Døme
tora slår
;
klokka slår
;
vindauget stod og slo
;
flagget slo i vinden
få til, lage, skape
Døme
slå ein sirkel
;
slå ein tunnel
;
slå eld
;
slå alarm
prege
slå mynt
–
òg: tene pengar
gjere
slå stiften
;
muren slo sprekker
;
slå ring om
–
verne (noko(n))
;
slå ein strek over
–
òg: rekne som gløymd
;
slå krull på halen
binde
,
leggje
Døme
slå eit tau rundt noko(n)
;
slå papir rundt noko
;
slå armane rundt halsen på ein
knyte
(
1
I)
slå ein knute
;
slå knute på seg
helle, la strøyme, tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå lens
–
sjå
lens
(
2
II
, 1)
;
slå i seg ein dram
få (snøgt), kome i ei viss stode
eller
ein viss tilstand
Døme
slå auga ned
refleksivt
:
vri
(
2
II)
døra har slått seg
gje
slå seg i lag med
;
muren har slått seg på innsida
–
er rimet el. råsken
;
sjukdomen slo seg på lungene
–
sette seg fast i
;
slå seg til ro
–
roe seg
;
slå seg til ro med
–
nøye seg med
;
slå seg vrang
–
gjere seg vanskeleg, bli umogleg
;
slå att, opp døra
;
slå av, på lyset
;
slå etter, opp noko i ei bok
–
opne for å sjå etter
;
slå opp, saman boka
;
slå opp auga
–
opne auga
gje snøgt utslag
visaren slo ut
sprenge
,
trengje
Døme
granatane slo gjennom jordvollen
;
slå rot
–
røte seg; finne seg til rette
loge
(
2
II)
flammene slo i vêret
;
slå igjennom som forfattar
–
bli kjend
;
sjukdomen slo inn, ut
–
voks innetter, utetter i kroppen
;
ei rar lukt slo mot oss
–
møtte oss
;
lynet slo ned
ruse, strøyme fram
bårene slo over båten
fortelje
,
melde
(
3
III)
Døme
slå ei plate, skrøne
;
slå nokon konkurs
;
slå av ein prat
;
ho slo opp med han
–
ho heva trulovinga med han
gå
(
1
I)
Døme
slå eit slag over golvet
;
refl:
slå seg med
–
gje seg med
baute
båten slo seg opp mot vinden
refleksivt
i faste
uttrykk
med partikkel, i faste
uttrykk
Faste uttrykk
få/slå kloa i
òg: få tak i
slå an på
flørte med ein gut, ei jente
slå an
fengje, bli omtykt
slå av på
minke (prisane, krava)
slå bort
ikkje vilje snakke om (noko)
slå eit slag for
gå i brodden for (noko)
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om
slå frå seg
forsvare seg; gje opp tanken på
slå følgje med
gje seg i lag med
slå i hel
drepe
;
òg: bli kvitt, få unna
slå i hel tida med kortspel
slå ned på
kaste seg over, peike på
slå ned
òg: knekkje, knuse
slå om
skifte
slå opp
kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter
hesten slo opp bak
–
hesten sparka bakover
slå saman
sameine
slå seg fram
òg: arbeide, streve seg fram
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg ned
setje seg; busetje seg
slå seg opp
arbeide seg fram
slå seg på
byrje med (handel)
slå seg til
gje seg til
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
godta, seie ja
;
gripe (hardt) inn
;
bere til
;
lykkast
slå ut
gjere brå rørsle utover
;
òg: vinne over
slå ut med armane
;
slå ut ei rute, ei tann
;
slå ut konkurrenten frå tevlinga
Artikkelside
seie
seia
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
segja
Tyding og bruk
bere fram i ord
;
uttale
(
2
II)
,
ytre
(
4
IV)
Døme
sa du noko?
seie god natt, takk
;
ho kan verkeleg få sagt det
–
ho er flink til å finne dei rette orda
;
du seier noko
–
du er inne på noko
;
om eg så må seie
–
om eg kan ordleggje meg slik
;
så å seie
mest
(4)
,
nesten
lyde
(
2
II)
som ordtaket seier
gje ei fråsegn om
;
hevde
(
1
I)
,
meine
Døme
kva seier du til det?
seie det ein meiner
;
kva vil folk seie om deg
;
eg kan ikkje seie eg liker dette
;
ja, det kan du seie
–
det har du rett i
;
du kan så seie
;
seie seg samd i
;
det seier seg sjølv
–
det er berrsynt, innlysande
;
det er ikkje sagt
–
det er ikkje sikkert
;
som sagt, så gjort
avtale
(
2
II)
,
fastsetje
så seier vi 150 kr for arbeidet
;
så seier vi det slik
;
forfattaren seier i boka si at …
;
seie (nokon) imot
;
seie opp avisa
–
gjere slutt på tinginga
fortelje
,
melde
(
3
III)
,
varsle
Døme
folk seier han drikk
;
sei meg, kva synest du?
ikkje seie det til nokon
;
eg skal seie han kom snøgt
–
han kom verkeleg snøgt
;
den tala sa meg ingen ting
–
gav meg ingenting
;
seie det med blomar
spå
det gjekk som ho sa
;
seie frå (om noko)
klage på
vi har ingenting å seie på henne
;
seie til når ein skal kome
by
(
2
II
, 1)
,
påby
Døme
gjer som eg seier!
gjelde
(
1
I)
,
tyde
(
2
II)
Døme
kva skal dette seie
gje ein lyd som liknar eit ord
Døme
kua seier mø
;
pang! sa det
Faste uttrykk
det vil seie
det inneber
;
òg som
uttrykk
for følgje av føregåande ytring;
forkorta
dvs.
eg kan ikkje, det vil seie at du må dra
;
vil det seie at du er usamd
ha noko å seie
ha innverknad, vere viktig
ha å seie på
kritisere, utsetje på
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
seie av
fortelje, melde, varsle (noko)
seie frå seg
gje (munnleg) avkall på
seie føre
rettleie, lære
seie ja
vere samd, godkjenne, gje løyve til; love
stutt sagt
med få ord, i samandrag
Artikkelside
sann
3
III
adverb
Opphav
eigenleg
substantivert av
sann
(
2
II)
Tyding og bruk
brukt som ei slags stadfesting
og liknande
etter ei utsegn:
Døme
det er ikkje så greitt sann
;
akk ja sann!
nei takk sann
Artikkelside
raja
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
utt raˊja el. radˊsja
Opphav
samanheng
med
latin
rex
;
hindi
Tyding og bruk
indisk fyrste
Artikkelside
men
2
II
konjunksjon
Opphav
frå
svensk
og
,
dansk
,
innverknad
frå
lågtysk
men, man
‘berre, unnateke’
;
same opphav som
med
(
3
III)
Tyding og bruk
brukt til å jamstille ord, setningsledd og setningar og uttrykkje motsetnad, innvending, innskrenking
og liknande
Døme
han er ikkje lys, men mørk
;
dei håpte på solskin, men det vart regn
;
arbeide raskt, men unøyaktig
og (likevel)
det var lite, men godt
;
sist, men ikkje minst
;
eit glas til, takk, men kaldt!
brukt til å innleie eit brot på samanhengen
Døme
ja, det er nok eit viktig poeng, men vi må kome tilbake til hovudsaka
brukt i uttrykk for undring, oppmoding, utolmod, ofte i utrop og spørsmål
;
enn
(
2
II)
Døme
men i all verda, kva er dette?
men du må da ikkje bli ståande der!
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100