Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
16 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
stille
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stille
(
2
II)
Betydning og bruk
stille vær
;
vindstille
(
1
I)
Eksempel
i storm og
stille
;
ligge og drive i stilla
Artikkelside
stille
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
stille
(
5
V)
Betydning og bruk
i
norsk
folkemusikk: måte å stemme en fele på
Eksempel
slåtten går på et spesielt
stille
Artikkelside
stille
5
V
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stilla
, påvirket av
tysk
Betydning og bruk
legge, plassere eller sette noe på et visst sted eller en viss måte
;
anbringe
(1)
Eksempel
de
stiller
opp stigen langs veggen
;
de
stilte
ut varene sine
gå inn på eller ta en viss plass
;
sette i en viss situasjon
Eksempel
hun hadde
stilt
seg i veien for dem
;
han
stilte
dem overfor et valg
;
jeg
stiller
som kandidat ved valget
;
ledelsen
stilte
representantene fritt ved avstemningen
brukt som adjektiv:
hun er godt stilt
innta det eller det standpunkt
Eksempel
jeg
stiller
meg skeptisk til forslaget
legge fram
Eksempel
stille
et spørsmål
;
stille
betingelser
;
legen har stilt en diagnose
skaffe til veie
Eksempel
vi
stiller
mannskap og utstyr
;
de
stiller
lokale til disposisjon
;
dere må
stille
sikkerhet
;
partiet klarer ikke å stille liste
møte opp
;
innfinne seg
Eksempel
stille
til start
arte seg
;
ligge an
Eksempel
da
stiller
saken seg annerledes
sette på et visst punkt
;
justere
,
regulere
Eksempel
stille
klokka
;
stille
forgasseren
stemme instrument
Eksempel
stille
fela
Faste uttrykk
ha noe å stille opp med
ha noe å by på eller fare med
;
ha noe å bruke som hinder eller motvekt
;
ha noe å si
jeg har ikke noe å stille opp med mot henne
;
de har lite å stille opp med mot motstanderen
stille klokka etter noe/noen
vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt
jeg kan stille klokka etter toget
;
vi kan stille klokka etter når han står opp
Artikkelside
stille
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stilla
Betydning og bruk
stanse
(
2
II
, 2)
,
stagge
(2)
;
tilfredsstille
Eksempel
stille
sulten
dempe
(1)
,
lindre
Eksempel
tablettene
stilte
de verste smertene
stemme
(
3
III
, 1)
Eksempel
det ble sagt at hun kunne
stille
blod
Faste uttrykk
stille seg
gå forsiktig
;
liste seg
;
stiltre seg
de
stiller
seg fram
;
hun klarte å stille seg innpå ham
Artikkelside
Nynorskordboka
12
oppslagsord
stille
4
IV
stilla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stilla
;
av
still
(
2
II)
Tyding og bruk
stanse
(
2
II
, 2)
,
stogge
(2)
;
tilfredsstille
Døme
stille svolten
dempe
(1)
,
lindre
Døme
tablettane stilte dei verste smertene
stemme
(
3
III
, 1)
Døme
det vart sagt at ho kunne stille blod
setje på eit visst punkt
;
justere
,
regulere
Døme
stille klokka
;
stille forgassaren
stemme eit instrument
Døme
stille fela
Faste uttrykk
stille klokka etter noko/nokon
vite kva klokkeslett det er ut frå noko som skjer regelbunde eller på eit fast tidspunkt
eg kan stille klokka etter toget
;
han levde så regelbunde at naboane kunne stille klokka etter han
stille seg
gå varsamt
;
liste seg
;
stiltre seg
dei stiller seg fram
;
ho stilte seg over golvet
;
han prøvde å stille seg innpå dei
Artikkelside
stille
5
V
stilla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
med
innverknad
frå
lågtysk
stellen
;
same opphav som
stille
(
4
IV)
Tyding og bruk
leggje, plassere eller setje noko på ein viss stad
eller
måte
;
stelle
(
2
II
, 4)
Døme
han stiller vasen frå seg på bordet
;
dei har stilt ut varene sine i vindauget
gå inn på
eller
ta ein viss plass
;
setje i ein viss situasjon
Døme
berre still deg i vegen for dei
;
ho stilte meg overfor eit vanskeleg val
;
eg stiller som kandidat ved valet
;
leiinga stilte representantane fritt ved avstemminga
brukt som adjektiv:
han er dårleg stilt
innta det eller det standpunkt
Døme
eg stiller meg positiv til endringa
leggje fram
Døme
stille eit spørsmål
;
stille krav
;
legen har stilt ein diagnose
skaffe til vegar
Døme
eg kan stille bil til rådvelde
;
kan de stille med utstyr?
dei har stilt ein garanti
;
partiet stiller liste
møte opp
;
innfinne seg
Døme
stille til start
arte seg
;
liggje an
Døme
da stiller saka seg annleis
Faste uttrykk
ha noko å stille opp med
ha noko å by på eller fare med
;
ha noko å bruke som hinder eller motvekt
;
ha noko å seie
eg har ikkje noko å stille opp med mot henne
;
dei har lite å stille opp med mot motstandaren
Artikkelside
stille
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
still
(
2
II)
Tyding og bruk
stilt vêr
;
vindstille
Døme
i storm og stille
;
båten låg og dreiv i stilla
det at det ikkje er bråk
;
ro
(
2
II
, 3)
,
togn
Døme
eg nyt stilla om kveldane
;
eit rop braut plutseleg stilla
Faste uttrykk
i all stille
i løynd
;
utan mykje merksemd
Artikkelside
stille
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
reiskap til å
stille
(
4
IV
, 4)
noko med
;
stillar
(1)
i norsk folkemusikk: måte å stemme ei fele på
Døme
stillet på ei fele
Artikkelside
skjere
3
III
skjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
skera
Tyding og bruk
bruke kniv, sag
eller
annan skarp reiskap
;
jamfør
skoren
Døme
skjere brød
;
skjere åkeren
;
skjere ut noko i tre
;
skjere seg med kniv
;
skjere over strupen på eit dyr
;
ho skar av eit stykke
;
buken på fisken vart skoren opp
kastrere
Døme
skjere hestar
gni, gnisse
Døme
skjere tenner
fare med ofseleg rørsle
Døme
skjere i veg
;
bilen skar ut av vegen
krysse
(
1
I
, 2)
Døme
parallelle linjer skjer aldri kvarandre
lyde skarpt og gjennomtrengjande
;
jamfør
skjerande
(1)
Døme
eit skrik skar gjennom stilla
verke blendande
Døme
lyset skar i auga
ha eit
skjær
(
1
I
, 1)
av
Døme
fargane skar i grønt
Faste uttrykk
skjere alle over same leist
døme eller behandle alle likt og unyansert
skjere alle over éin kam
døme eller behandle alle på same måte
;
ikkje gjere skil på
skjere andlet
lage grimasar
skjere gjennom
løyse ei sak samstundes som ein fjernar
eller
ser bort frå hindringar og innvendingar
leiaren skar gjennom i konflikten
;
vi må skjere gjennom diskusjonen
skjere i
setje i gang
han skar i å gråte
skjere i hjartet
gjere vondt kjenslemessig
;
jamfør
hjarteskjerande
skjere klar
gå fri
;
unngå
skjere klar uheldige misforståingar
;
dei har von om å skjere klar av konflikten
skjere ned på
minke på, særleg utgifter
skjere seg
breste, sprekke
røysta skjer seg
;
mjølka skar seg
;
motoren har skore seg
slå feil
opplegget skar seg
ta ei viss lei
Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet
;
båten skar seg fram i bølgjene
;
skiene skar seg ned i snøen
skjere til
forme
skjere til buskar og tre
skjere til beinet
ta bort eller redusere så mykje som råd
budsjettet er skore til beinet
Artikkelside
rå
6
VI
,
råde
2
II
råda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ráða
Tyding og bruk
ha makt over
;
ha overtaket
;
styre, herske, dominere
;
jamfør
rådande
Døme
her er det eg som rår
;
her inne rår stilla
;
sorga rådde i heile bygda etter ulykka
;
det rådde ingen tvil om at dei kom til å vinne
gje råd
;
gjere framlegg om
Faste uttrykk
rå bot på
ordne opp med
;
rette på
;
skaffe til vegar
rå for
styre over
;
ha ansvar for
det er han som rår for utfallet i saka
;
eg kan ikkje rå for kva dei gjer
rå frå
gje råd om ikkje å gjere noko
;
frårå
legen rådde frå å slutte med medisinen
rå grunnen
ha den sterkaste posisjonen
;
herske, dominere
tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området
;
han rår grunnen aleine
rå med
makte, halde styr på
foreldra rår ikkje med sonen lenger
rå med seg
sanse seg
;
vakne
rå over
styre over
familien har rådd over store landområde
rå seg sjølv
gjere det ein sjølv vil
rå til
gje råd om noko
;
tilrå, anbefale
styret rår til at NN får stillinga
;
eg rådde henne til å reise
Artikkelside
breie
2
II
breia
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
breiða
, av
breiðr
;
jamfør
brei
Tyding og bruk
strekkje
eller
falde ut (for å dekkje noko)
Døme
breie duken ut
;
fuglen breidde ut vengene
;
breie teppet over seg
leggje utover
Døme
breie gras
Faste uttrykk
breie om seg
spreie seg
;
vekse, auke
uroa for framtida breier om seg blant ungdomen
breie seg
dekkje eit større område litt etter litt
elva breier seg utover
spreie seg
;
vekse, auke
stilla breier seg i rommet
;
historia breidde seg snøgt mellom elevane
ta stort rom; briske seg
store hytter som breier seg i landskapet
;
statsråden står og breier seg med valresultatet
Artikkelside
breie seg
Tyding og bruk
Sjå:
breie
dekkje eit større område litt etter litt
Døme
elva breier seg utover
spreie seg
;
vekse, auke
Døme
stilla breier seg i rommet
;
historia breidde seg snøgt mellom elevane
ta stort rom; briske seg
Døme
store hytter som breier seg i landskapet
;
statsråden står og breier seg med valresultatet
Artikkelside
forureine
forureina
verb
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
øydeleggje naturen med skadelege stoff
;
ureine
Døme
anlegga forureinar sjøen
;
utsleppa har forureina drikkevatnet
;
lufta blir forureina av eksos
brukt som adjektiv
ein forureina by
i overført tyding:
forpeste
(2)
,
spolere
;
gjere utriveleg
Døme
forureine språket med bannskap
;
ropinga forureina stilla
Artikkelside
asyl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
asyˊl
Opphav
av
gresk
asylon
, opphavleg nøytrum av
asylos
‘ukrenkjeleg’
Tyding og bruk
fristad
, tilfluktsstad
Døme
leve i asyl
;
stilla er mitt asyl
opphaldsløyve
med garanti mot å bli sendt ut som flyktningar kan søkje om og bli innvilga i ein annan stat
Døme
politisk asyl
;
få innvilga asyl på humanitært grunnlag
;
søkje om asyl
eldre nemning for psykiatrisk sjukehus
Døme
hamne på asylet
;
få pleie på asyl
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100