Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
209 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

skog, skau

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skógr

Betydning og bruk

  1. (større) område som er tilvokst med trær
    Eksempel
    • barskog, løvskog, krattskog;
    • gå tur i skogen;
    • arbeide i skogen;
    • dra, gå til skogs;
    • ikke se skogen for bare trær – ikke se det som ligger like foran nesen på en;
    • som man roper i skogen, får man svar – en får den behandling en har gjort seg fortjent til
  2. samling av noe som ligner trær
    Eksempel
    • masteskog;
    • en skog av tv-antenner
Artikkelside

glenne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt glenna

Betydning og bruk

  1. åpen plass i skog
    Eksempel
    • vi så hjort på en liten glenne i skogen
  2. klar stripe på skyet himmel
    Eksempel
    • en enkel stjerne funklet i en glenne mellom skyene
Artikkelside

risle 3

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. renne med sped lyd;
    sildre
    Eksempel
    • bekken risler
    • brukt som adjektiv:
      • en rislende bekk
  2. bre seg, sive
    Eksempel
    • sollyset risler gjennom skogen;
    • gleden rislet gjennom henne
Artikkelside

risunge

substantiv hankjønn

Opphav

av ris (3, opprinnelig ‘barn avlet i riset, i skogen’

Betydning og bruk

om norrøne forhold: barn født utenfor ekteskap
Artikkelside

oppmerking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å merke opp
    Eksempel
    • dårlig oppmerking av løypene
  2. merker som viser vei eller lignende
    Eksempel
    • følge oppmerkingene innover skogen
Artikkelside

oppgått

adjektiv

Betydning og bruk

som er laget eller har blitt tydeligere ved at folk har gått der
Eksempel
  • oppgåtte stier i skogen;
  • oppgåtte skispor

Faste uttrykk

  • oppgåtte spor/stier
    måte å gjøre noe på som mange andre har gjort før
    • en tankegang som følger oppgåtte spor;
    • oppgåtte musikalske stier
Artikkelside

linje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin linea, av linum ‘lin’, opprinnelig ‘tråd av lin’; jamfør line

Betydning og bruk

  1. smal stripe, (tenkt) strek
    Eksempel
    • en stiplet linje;
    • en notatblokk med linjer til å skrive på;
    • stien skar seg i en nesten rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: størrelse med bare én dimensjon
    Eksempel
    • trekke en linje mellom to punkter
  3. omriss eller kontur som danner en (tenkt) strek langs ytterkantene av noe
    Eksempel
    • linjene i landskapet;
    • en bil med fine linjer
  4. vannrett rad eller rekke av ord, tall, noter eller lignende
    Eksempel
    • et vers på fire linjer;
    • skriv noen linjer om hvordan du har det!
    • svaret står på tredje linje;
    • spille første linje av sangen på gitar
  5. rad, rekke eller sjikt av personer, enheter eller lignende
    Eksempel
    • soldatene stod på linje ved siden av hverandre;
    • være i fremste linje i arbeidet mot doping
  6. rekke av slektninger oppover eller nedover i generasjonene;
    slektslinje, slektsgren
    Eksempel
    • etterkommere i rett nedstigende linje
  7. forbindelse mellom hendelser, fenomener og lignende
    Eksempel
    • boka ble begynnelsen på en oppadgående linje i forfatterskapet
  8. kanal eller forbindelse som muliggjør kommunikasjon;
    Eksempel
    • brudd på linja;
    • rydde linja før neste toga
  9. framgangsmåte;
    Eksempel
    • de er enige om de store linjene;
    • ha helt klare linjer for hva de må gjøre når en krise oppstår;
    • føre en hard linje i forhandlingene;
    • ulike mediers redaksjonelle linje
  10. i Forsvaret: mobiliseringsstyrke av de 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til forskjell fra landvern
  11. eldre betegnelse for studieretning
    Eksempel
    • praktisk eller teoretisk linje;
    • allmennfaglig linje
  12. i bestemt form: ekvator
    Eksempel
    • passere linja
  13. eldre lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knyttet til produksjon;
    jamfør stab (2)
  • holde linjen
    vente eller fortsette å lytte i telefonen
    • vennligst hold linjen
  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • over hele linja
    for alle;
    blant alle uten unntak
    • i en periode har vi måttet kutte over hele linja
  • på linje med
    • på samme måte som
      • bli vurdert på lik linje med andre søkere
    • nokså lik; jevngod med
      • tilbudet deres er på linje med de beste i utlandet
  • stamme fra noen i like linje
    nedstamme direkte gjennom bare mannlige ledd (10)
  • være på linje
    ha samme syn, være enig
    • i denne saken er vi faktisk helt på linje
Artikkelside

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Betydning og bruk

  1. på det stedet (et stykke borte);
    til forskjell fra her
    Eksempel
    • der kommer han;
    • der ute;
    • den boka der;
    • der er du, jo!
    • jeg kan være der klokka sju;
    • der hvor jeg kommer fra, er det helt vanlig
  2. på det punktet
    Eksempel
    • der tar du feil!
    • kom ikke der!
    • der ser du;
    • vi er ikke der at vi har en løsning på bordet
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peke ut noen eller noe;
    jamfør derre
    Eksempel
    • han der er en god keeper;
    • hun der er ikke grei;
    • det der er jeg ferdig med
  4. brukt som formelt subjekt: det (1, 2)
    Eksempel
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til vise til et ledd i oversetningen
    Eksempel
    • stedet der han sist ble sett;
    • huset der vi bor

Faste uttrykk

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • her og der
    på spredte steder
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
    • hyggelig meg her og hyggelig meg der
Artikkelside

nordigjennom

preposisjon

Betydning og bruk

nordover og gjennom
Eksempel
  • gå nordigjennom skogen
  • brukt som adverb
    • dra nordigjennom
Artikkelside

megatrend

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig framtredende tendens i tiden;
jamfør trend
Eksempel
  • telting i skogen har blitt en megatrend
Artikkelside

Nynorskordboka 133 oppslagsord

skog

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skógr; samanheng med skage (2

Tyding og bruk

  1. område der det veks tre (meir eller mindre tett eller ujamt spreitt)
    Døme
    • barskog;
    • krattskog;
    • lauvskog;
    • vere ute i skog og mark;
    • arbeide i skogen;
    • dra, gå til skogs;
    • ein ser ofte ikkje skogen for berre tre – ein ser ofte ikkje det som er like framfor nasen;
    • som ein roper i skogen, får ein svar – ein blir så mykje påakta som ein fortener
  2. stad der ein driv hausting eller liknande
    Døme
    • bærskog;
    • gjetsleskog;
    • vedskog
  3. samling av noko som liknar tre (1, 1)
    Døme
    • ein skog av master, av fjernsynsantenner
Artikkelside

grisne

grisna

verb

Tyding og bruk

bli grisen
Døme
  • skogen tek til å grisne
Artikkelside

grisle 1

grisla

verb

Opphav

samanheng med grisen

Tyding og bruk

  1. pusle, lage, ståke, arbeide smått (med)
    Døme
    • kva grislar du med?
    • dei grisla rundt heile kvelden
  2. spreie tynt;
    tynne ut
    Døme
    • grisle høyet;
    • grisle i skogen
Artikkelside

glott

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt glott n ‘(kald)flir’; av glotte (2

Tyding og bruk

  1. opning, glop, glip, glytt
    Døme
    • døra står på glott;
    • setje glott på døra
  2. glette (2 mellom skyer
  3. glenne (1) i skogen
Artikkelside

glenne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt glenna; samanheng med glane (2

Tyding og bruk

  1. open plass i skog
    Døme
    • kome fram til ei glenne i skogen
  2. klar stripe mellom skyer på himmelen
Artikkelside

naturressurs

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

førekomst i naturen som menneske kan gjere seg (økonomisk) nytte av
Døme
  • skogen er ein viktig naturressurs
Artikkelside

risunge

substantiv hankjønn

Opphav

av ris (3, opphavleg ‘barn avla i riset, i skogen’

Tyding og bruk

i norrøn tid: barn fødd utanfor ekteskap
Artikkelside

gut 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg same opphav som nederlandsk guit, opphavleg ‘skrytande ung mann’; samanheng med gøy (3

Tyding og bruk

  1. barn av hankjønn
    Døme
    • som gut var han vill av seg;
    • både gutar og jenter;
    • ho fekk ein gut
  2. ung mann;
    mann som er del av eit fellesskap
    Døme
    • han er berre guten enno;
    • siger til dei norske gutane i hopp
  3. i tiltale:
    Døme
    • kom, gutar!
    • å nei, gut, den går ikkje!

Faste uttrykk

  • dei gamle gutane
  • dei store gutane
    dei leiande på eit område
  • det er gut det
    han er ein grepa kar
  • gutane på golvet
    dei som arbeider på grunnplanet (2 i fabrikk eller annan arbeidsplass
  • gutane på skogen
    brukt om den norske motstandsrørsla (som låg i dekning i skogsområde) under andre verdskrigen
  • guten i seg
    det barnlege, gutevorne
    • han har enno mykje av guten i seg
  • guten sin
    grepa kar
    • han er jammen guten sin
Artikkelside

bruke

bruka

verb

Opphav

av lågtysk bruken

Tyding og bruk

  1. la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat;
    gjere bruk av;
    jamfør brukt og brukande
    Døme
    • bruke både hamar og sag;
    • bruk beina!
    • bruke makt;
    • han bruker slips;
    • ho har brukt tida godt;
    • kva for nummer bruker du i sko?
    • datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
  2. Døme
    • bruke pengar;
    • bruke mykje papir
  3. ha for vane;
    pla
    Døme
    • dei bruker å sjå innom til kvarandre
  4. ha til leveveg;
    Døme
    • bruke fleire gardar;
    • han bruker jord og skogen

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • eg ringde og brukte kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • bruke opp
    bruke av noko til det ikkje er noko igjen
    • bruke opp pengane
  • bruke seg
    skjelle og smelle
    • ho skjente og brukte seg
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside

oppmerking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å merkje opp
    Døme
    • dårleg oppmerking av løypene
  2. merke som viser veg eller liknande
    Døme
    • følgje oppmerkingane innover skogen
Artikkelside
Side 1 av 14