Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
41 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

midnatt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mid-

Betydning og bruk

tid omkring klokka tolv om natta
Eksempel
  • etter midnatt;
  • dagsnytt ved midnatt
Artikkelside

de små timer

Betydning og bruk

timene etter midnatt;
Se: små, time
Eksempel
  • dansen varte ut i de små timer;
  • de festet inn i de små timer
Artikkelside

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár; flertall av liten

Betydning og bruk

  1. med liten størrelse eller lite omfang
    Eksempel
    • rive noe i små biter;
    • små avlinger;
    • små kommuner;
    • små barn lekte i sandkassa;
    • små marginer
  2. smålig, gjerrig
    Eksempel
    • store menn kan være små i mange ting
  3. dårlig, skral
    Eksempel
    • leve i små kår;
    • små utsikter til bedring;
    • det er smått med bær i år;
    • ha små tanker om noen
  4. brukt som substantiv: barn
    Eksempel
    • store og små er velkomne
  5. brukt som substantiv: folk med lav sosial posisjon
    Eksempel
    • de små i samfunnet
  6. brukt som adverb: i liten grad
    Eksempel
    • det gikk smått framover

Faste uttrykk

  • de små timer
    timene etter midnatt
    • dansen varte ut i de små timer;
    • de festet inn i de små timer
  • i det små
    i liten målestokk
    • begynne i det små
  • i smått
    i små porsjoner eller mengder
    • kjøpe i smått;
    • selge mel i smått
  • i stort og smått
    i alt
    • være mektig nok til å gripe inn i stort og smått
  • med stort og smått
    alt i alt, med barn og voksne
    • han har hatt besøk av elleve personer, med stort og smått
  • smått om senn
    litt etter litt
    • smått om senn følte jeg meg bedre
  • så smått
    til en viss grad
    • det regnet så smått;
    • jeg begynte så smått å bli redd
Artikkelside

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gang’

Betydning og bruk

  1. tidsavsnitt på 60 minutter
    Eksempel
    • vente i flere timer;
    • timene gikk;
    • han reiser om noen timer;
    • tjene 165 kr i timen;
    • en drøy time;
    • ligge våken i time etter time
  2. brukt i genitiv for å angi varighet:
    Eksempel
    • det er tre timers kjøring til hytta;
    • foredraget varer en times tid;
    • få seg noen timers søvn
  3. undervisningsøkt, oftest på 40 eller 45 minutter
    Eksempel
    • bråke i timen;
    • komme for sent til timen
  4. ubestemt tidsrom;
    Eksempel
    • jeg trodde min siste time var kommet;
    • hans lykkeligste time;
    • oppgjørets time nærmet seg
  5. avtale (1, 2) der en mottar en tjeneste eller behandling
    Eksempel
    • bestille time hos frisøren;
    • jeg har time hos legen kl. to

Faste uttrykk

  • de små timer
    timene etter midnatt
  • i ellevte time
    i siste øyeblikk;
    i siste liten
    • angrepet ble avverget i ellevte time
  • i tolvte time
    i siste øyeblikk
  • på timen
    øyeblikkelig
  • sove i timen
    gå glipp av eller overse noe sentralt
    • lovforslaget viser at regjeringa har sovet i timen
  • time for time
    • mens tiden går
      • vannet stiger time for time
    • med hyppige oppdateringer
      • vi følger situasjonen time for time
  • time ut og time inn
    i mange timer
    • sitte time ut og time inn med et puslespill
Artikkelside

telling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å telle (1) forekomsten av noe
    Eksempel
    • telling av hagefugler;
    • tellingen av stemmesedler startet ved midnatt
  2. i boksing: det at dommeren teller til ti etter at en bokser er slått i gulvet, for å se om hen vil reise seg og fortsette eller tape kampen

Faste uttrykk

  • gå ned for telling
    • bli slått ut av funksjon;
      gå svært dårlig for
      • løperen gikk ned for telling mot slutten av løpet;
      • datasystemene gikk ned for full telling
    • bli svært syk;
      bli skadet
      • spilleren fikk en albue i ansiktet og gikk ned for telling;
      • jeg går alltid ned for full telling når jeg får influensa
  • holde telling
    telle noe;
    holde oversikt over
    • han holdt telling på hvem som hadde betalt
  • komme ut av tellingen
    glemme hvilket tall en er kommet til når en teller eller regner (på grunn av avbrytelse eller lignende);
    miste oversikten;
    miste tellingen
  • miste tellingen
    glemme hvilket tall en er kommet til når en teller eller regner (på grunn av avbrytelse eller lignende);
    miste oversikten;
    komme ut av tellingen
  • nede for telling
    • ute av funksjon;
      ute av virksomhet
      • datamaskinen er nede for telling;
      • organisasjonen ligger nede for full telling
    • syk
      • hun var nede for telling med spysyken
  • ta telling
    • bli slått i bakken så hardt at en blir liggende;
      jamfør telling (2)
      • spilleren gikk rett i isen og måtte ta telling
    • ta en liten pause
      • spilleren måtte ta telling på benken etter taklingen
Artikkelside

strekke seg

Betydning og bruk

  1. gjøre seg lang
    Eksempel
    • strekke seg for å nå opp;
    • han gjespet og strakte seg
  2. bre seg
    Eksempel
    • eiendommen strekker seg fra dalbunnen og opp mot snaufjellet
  3. Eksempel
    • møtet strakte seg til bortimot midnatt
  4. være så imøtekommende som mulig
    Eksempel
    • vi strakte oss så langt vi kunne
Artikkelside

løpe ut

Betydning og bruk

nå endepunktet;
gå ut;
Se: løpe
Eksempel
  • fristen løp ut ved midnatt
Artikkelside

strekke 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som strekke (1

Betydning og bruk

  1. rette ut
    Eksempel
    • strekke beina;
    • strekke laken;
    • han strakte ut armene
  2. Eksempel
    • strekke telefonledninger;
    • strekke kjølen til en båt

Faste uttrykk

  • strekke seg
    • gjøre seg lang
      • strekke seg for å nå opp;
      • han gjespet og strakte seg
    • bre seg
      • eiendommen strekker seg fra dalbunnen og opp mot snaufjellet
    • vare (4, 1)
      • møtet strakte seg til bortimot midnatt
    • være så imøtekommende som mulig
      • vi strakte oss så langt vi kunne
  • strekke ut
    • tøye ut, for eksempel etter trening
    • om tid: vare lenge;
      trekke ut
      • møtene strekker ofte ut
  • strekke våpen
    kapitulere
    • sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti
Artikkelside

løpe

verb

Opphav

norrønt hlaupa

Betydning og bruk

  1. bevege seg raskt framover på føttene;
    til forskjell fra gå (1)
    Eksempel
    • løpe fort;
    • de løper om kapp;
    • han har løpt fra meg;
    • hun løp forbi alle;
    • løpe maraton;
    • løpe ærend
  2. fly omkring;
    reke rundt
    Eksempel
    • løpe rundt med sladder
  3. dra vekk;
    rømme;
    gå fra
    Eksempel
    • løpe sin vei;
    • løpe fra ansvaret sitt;
    • tiden løp fra henne
  4. om ting, sak, forestilling eller lignende: være i bevegelse;
    endre form;
    gå
    Eksempel
    • jorda løper rundt sola;
    • elva løper ut i havet;
    • veien løper langs sjøen;
    • la tankene løpe
  5. regnes fra;
    gjelde fra
    Eksempel
    • husleien løper fra nyttår
  6. om hunndyr, særlig ku: vise brunst (og pare seg)
  7. om melk: bli tykk;

Faste uttrykk

  • løpe ut
    nå endepunktet;
    gå ut
    • fristen løp ut ved midnatt
Artikkelside

kveld

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kveld

Betydning og bruk

  1. tid fra det mørkner til midnatt;
    Eksempel
    • mandag kveld;
    • arbeide fra morgen til kveld;
    • klokka ni om kvelden;
    • tidligere på kvelden;
    • butikkene var stengt for kvelden;
    • to kvelder på rad;
    • lese utover kveldene
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god kveld!
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: kveld eller dag før en større høytid;

Faste uttrykk

  • i går kveld
    om kvelden dagen før i dag
  • i kveld
    om kvelden i dag
    • i kveld er det fullmåne
  • ta kvelden
    • avslutte arbeidet for dagen;
      kvelde (2)
      • mannskapet pakket sakene og tok kvelden
    • slutte å virke;
      kvelde (5)
      • pc-en tok kvelden
    • dø
      • det er femti år siden han tok kvelden
  • til kvelds
    til kveldsmåltid;
    jamfør kvelds
    • spise til kvelds
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

midnatt

substantiv hokjønn

Opphav

av mid-

Tyding og bruk

tid ikring klokka tolv om natta
Døme
  • det hende like før midnatt;
  • ved midnatt;
  • vere oppe til midnatt
Artikkelside

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár; fleirtal av liten

Tyding og bruk

  1. med liten storleik eller lite omfang
    Døme
    • rive noko i små bitar;
    • små avlingar;
    • små kommunar;
    • små barn leikte i sandkassa;
    • små marginar
  2. småleg, gjerrig
    Døme
    • store menn kan vere små i mange ting
  3. dårleg, skral
    Døme
    • leve i små kår;
    • små voner til betring;
    • det er smått med bær i år;
    • ha små tankar om nokon
  4. brukt som substantiv: barn
    Døme
    • store og små er velkomne
  5. brukt som substantv: folk med låg sosial posisjon
    Døme
    • dei små i samfunnet
  6. brukt som adverb: i liten mon
    Døme
    • det gjekk smått framover

Faste uttrykk

  • dei små timane
    timane etter midnatt
    • byen stilna av mot dei små timane
  • i det små
    i liten målestokk
    • drive i det små
  • i smått
    i små porsjonar eller mengder
    • kjøpe i smått;
    • selje ut i smått
  • i stort og smått
    i alt
    • eit samarbeid i stort og smått
  • med stort og smått
    alt i alt, med barn og vaksne
    • vi var tolv med stort og smått
  • smått om senn
    litt etter litt
    • smått om senn skjer det ei endring
  • så smått
    i liten mon
    • det regna så smått;
    • byrje så smått å bli redd
Artikkelside

dei små timane

Tyding og bruk

timane etter midnatt;
Sjå: små, time
Døme
  • byen stilna av mot dei små timane
Artikkelside

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gong’

Tyding og bruk

  1. tidseining på 60 minutt
    Døme
    • togturen tek 2 timar;
    • timane gjekk;
    • ho kjem om ein time;
    • tene 165 kr timen;
    • det regna i time etter time
  2. brukt i genitiv for å vise varigheit:
    Døme
    • åtte timars arbeidsdag;
    • reisen tek ein times tid;
    • få seg eit par timars søvn
  3. undervisningsøkt, oftast på 40 eller 45 minutt
    Døme
    • få fri siste timen;
    • bråke i timen
  4. ubestemt tidsrom;
    Døme
    • i vakne timar om natta;
    • hennar lykkelegaste time
  5. avtale (1, 2) der ein mottek ei teneste eller behandling
    Døme
    • tinge time hos frisøren;
    • eg har time hos legen kl. to

Faste uttrykk

  • dei små timane
    timane etter midnatt
    • byen stilna av mot dei små timane
  • ein times tid
    om lag ein klokketime
    • eg blir borte ein times tid
  • i ellevte time
    i siste augeblink;
    i siste liten
    • dei snudde i ellevte time
  • i tolvte time
    i siste liten, svært seint
  • på timen
    straks
  • sove i timen
    gå glipp av eller oversjå noko sentralt
    • lovforslaget syner at regjeringa har sove i timen
  • time for time
    • medan tida går
      • håpet svinn time for time
    • med hyppige oppdateringar;
      tett (9)
      • rapportere om utviklinga time for time
  • time ut og time inn
    i mange timar
    • øve time ut og time inn
Artikkelside

seng

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sæ(i)ng

Tyding og bruk

  1. møbel (med utstyr) til å sove i eller kvile på
    Døme
    • liggje i senga og sove;
    • hotellet har 100 senger;
    • har du reidd opp senga?
    • eg legg meg litt på senga og kviler;
    • han prøver å vere i seng før midnatt;
    • det er på tide å gå til sengs;
    • ho er oppe av senga etter operasjonen
  2. Døme
    • lage ei seng av granbar
  3. underlag, til dømes i matretter
    Døme
    • fisken vart servert på ei seng av grønsaker
  4. Døme
    • så ei seng med gulrot og ei med reddik

Faste uttrykk

  • gå til sengs med
    liggje med;
    ha samleie med
  • halde senga
    vere sjuk og sengeliggjande
    • eg måtte halde senga eit par dagar
  • ta nokon på senga
    • besøkje nokon før dei har stått opp
    • overrumple nokon
Artikkelside

sendetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tid da ein kringkastingsstasjon sender program
    Døme
    • kanalen aukar sendetida og vil no sende heilt til midnatt
  2. tidspunkt da eit visst program blir sendt
    Døme
    • sendetida vart endra til klokka 15
  3. tid som eit program fyller
    Døme
    • programmet får kortare sendetid enn tidlegare

Faste uttrykk

  • i beste sendetid
    når flest følgjer sendingane
    • programmet vart sendt i beste sendetid
Artikkelside

kveld

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kveld

Tyding og bruk

  1. tidbolk frå det mørknar til midnatt;
    jamfør aftan (1)
    Døme
    • laurdag kveld;
    • dei jobbar frå morgon til kveld;
    • trene om kvelden;
    • butikken stengde for kvelden;
    • dei held på til langt ut på kvelden;
    • to kveldar på rad;
    • dei møttest om kveldane
  2. brukt i helsing
    Døme
    • god kveld!
  3. brukt som etterledd i samansetningar: kveld eller dag føre ei større høgtid;
    jamfør aftan (2)

Faste uttrykk

  • her ein kvelden
    ein av dei siste kveldane
  • i går kveld
    om kvelden dagen før i dag
  • i kveld
    om kvelden i dag
    • i kveld er det fullmåne
  • ta kvelden
    • slutte å arbeide for kvelden;
      kvelde (2)
      • klokka er fem og vi tek kvelden
    • slutte å verke
      • oppvaskmaskinen tok kvelden
    • døy;
      kvelde (4)
      • det er over femti år sidan han tok kvelden
  • til kvelds
    til kveldsmat;
    jamfør kvelds
    • ete graut til kvelds
Artikkelside

venleikssøvn, venleikssvevn

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk beauty sleep

Tyding og bruk

søvn som verkar oppkvikkande;
Døme
  • soving før midnatt er venleikssøvn
Artikkelside

nattkino

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

filmframsyning som tek til rundt midnatt
Artikkelside

hundevakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. nattevakt på fartøy frå midnatt til klokka fire om morgonen
    Døme
    • gå hundevakta
  2. Døme
    • skaffe hundevakt til kvelpen
Artikkelside