Artikkelside

Bokmålsordboka

stund

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen stundstundenstunderstundene
hunkjønnei/en stundstunda

Opphav

norrønt stund

Betydning og bruk

  1. (kort) tidsrom, øyeblikk
    Eksempel
    • jeg kommer om en liten stund;
    • ha en ledig stund;
    • ha sine lyse stunder;
    • være preget av stundens alvor;
    • holde ut til siste stund;
    • i samme stund;
    • i denne stund;
    • den store stund(en) er kommet;
    • ha en hyggelig stund sammen
  2. Eksempel
    • gi seg gode stundergi seg god tid;
    • ikke ha stunder til noe

Faste uttrykk

  • all den stund
    så lenge, ettersom
  • med tid og stunder
    med tiden, etter hvert