Bokmålsordboka
time 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en time | timen | timer | timene |
Opphav
norrønt tími ‘tid, gang’Betydning og bruk
- tidsavsnitt på 60 minutter
Eksempel
- gå ut en times tid – ca. en time;
- tjene 300 kr (i) timen;
- fartsgrensen er 50 km i timen;
- åtte timers (arbeids)dag;
- klokketime
- undervisningsperiode, oftest på 40 eller 45 minutter
Eksempel
- norsktime, spilletime;
- bråke i timen
- (mer eller mindre) ubestemt tidsrom, stund
Eksempel
- jeg trodde min siste time var kommet
- i uttrykket
- avtale om tidfestet stund til å utføre tjeneste
Eksempel
- få, bestille time hos frisøren;
- jeg har time hos legen kl. 2
Faste uttrykk
- de små timertimene etter midnatt
- i ellevte time(etter Matt 20,6–16) i siste liten
- på timenøyeblikkelig