Nynorskordboka
kvelde
kvelda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kveldaå kvelde | kveldar | kvelda | har kvelda | kveld!kvelda!kvelde! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kvelda + substantiv | kvelda + substantiv | den/det kvelda + substantiv | kvelda + substantiv | kveldande |
Opphav
norrønt kveldaTyding og bruk
- bli kveld;mørkne
Døme
- byrje å kveldast;
- det kveldar
- slutte arbeidet for dagen;gå til ro for kvelden
- ete kveldsmat
- i overført tyding: døy
Døme
- ein arbeidskar, ein av dei beste, har kvelda
- i overført tyding: slutte å verke
Døme
- parabolen kvelda etter torevêret