Nynorskordboka
avtale 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein avtale | avtalen | avtalar | avtalane |
| hokjønn | ei avtale | avtala | avtaler | avtalene |
Tyding og bruk
- gjensidig lovnad eller semje om noko
Døme
- gjere ei avtale med nokon;
- bryte avtala;
- ha ei skriftleg avtale;
- løn etter nærmare avtale
- semje om å møtast på eit fastsett tidspunkt
Døme
- vi har ein avtale i kveld;
- eg har ein avtale hos frisøren klokka to
- i uttrykk for stadfesting eller godkjenning: ok
Døme
- avtale!