Nynorskordboka
små
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
små | smått | små | små |
småe | småe | ||
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
mindre | minst | minste |
smærre | smæst | smæste |
mindre | minst | minste |
smærre | smæst | smæste |
Opphav
norrønt smárTyding og bruk
- som fleirtal av liten: med liten storleik eller lite omfang
Døme
- små avlingar;
- rive noko i små bitar;
- små barn leikte i sandkassa;
- ha små gåver – ha små evner;
- ha små tankar om nokon, seg sjølv;
- byen stilna av mot dei små timane – timane etter midnatt
- småleg
- store menn kan vere små i mange ting
- kollektivt: ikkje stor
Døme
- poteta er små i år;
- små sild;
- smått korn;
- smått regn
- som substantiv: noko som er lite
Døme
- kona skal ha små(tt) – skal ha barn;
- store og små – vaksne og barn;
- dei små i samfunnet – dei som ikkje har innverknad el. makt;
- drive i det små – drive i liten målestokk
- som adverb: i liten mon
Døme
- det regna så smått;
- byrje så smått å bli redd;
- det gjekk smått framover
Faste uttrykk
- med stort og småttalt i alt, med barn og vaksne
- vi var tolv med stort og smått
- selje ut i småtti små porsjonar el. einskildvis
- smått om sennlitt etter litt