Nynorskordboka
dryge
dryga
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å drygaå dryge | dryger | drygde | har drygd | dryg! |
har drygt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
drygd + substantiv | drygd + substantiv | den/det drygde + substantiv | drygde + substantiv | drygande |
drygt + substantiv |
Opphav
norrønt drýgja; av drygTyding og bruk
- få til å vare eller nå lenger;gjere drygare
Døme
- dryge pengane;
- dryge kjøtdeigen med soyamjøl
- vare lenge eller forlengje;dra ut
Døme
- avtala drygde ut;
- oppussinga av huset dryger nok minst ein månad til;
- eg skal ikkje dryge tida meir enn naudsynleg
- utsetje (1) eller bli utsett;
Døme
- dryge lenge med svaret;
- dryge bryllaupet til neste år