Nynorskordboka
vente 2
venta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å ventaå vente | ventar | venta | har venta | vent!venta!vente! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
venta + substantiv | venta + substantiv | den/det venta + substantiv | venta + substantiv | ventande |
Opphav
norrønt vænta; av von (1Tyding og bruk
- vere budd, klar, ferdig
Døme
- middagen ventar
- i presens partisipp:
- hoppe inn i ein ventande bil
- rekne med (som sannsynleg)
Døme
- vente gjester (til kvelds);
- vente barn;
- dei hadde ikkje venta (seg) eit slikt svar;
- det var ikkje anna å vente
- ho er ventande i morgon – ho kjem (truleg) i morgon
Faste uttrykk
- vente segrekne med som sannsynleg
- ho ventar seg høgare prisar