Nynorskordboka
bed
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit bed | bedet | bed | beda |
Opphav
av tysk Beet ‘hagebed’, same ord som Bett ‘seng’; same opphav som bedd (1Tyding og bruk
avgrensa, mindre jordstykke til planter
Døme
- eit bed med roser;
- luke eit bed
Faste uttrykk
- trakke i bedet tiltrengje seg inn på einemerka til
- bli skulda for å trakke i bedet til fagfolka