Bokmålsordboka
framstå, fremstå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å framstå | framstår | framstoframstod | har framstått | framstå! |
| å fremstå | fremstår | fremstofremstod | har fremstått | fremstå! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| framstått + substantiv | framstått + substantiv | den/det framståtte + substantiv | framståtte + substantiv | framstående |
| fremstått + substantiv | fremstått + substantiv | den/det fremståtte + substantiv | fremståtte + substantiv | fremstående |
Betydning og bruk
stå fram
Eksempel
- framstå i fornyet skikkelse;
- framstå som seierherre