Bokmålsordboka
spenne 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spenne | spenner | spente | har spent | spenn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| spent + substantiv | spent + substantiv | den/det spente + substantiv | spente + substantiv | spennende |
Opphav
norrønt spennaBetydning og bruk
- spile ut, strekke ut
Eksempel
- spenne (ut) et lerret, et tau
- stramme, trekke sammen
- spenne musklene
- bende
- spenne hanen på et gevær
- i overført betydning:
- spenne buen for høyt – se bue (1, 3);
- spenne forventningene for høyt
- feste med spenne (1, reim eller lignende
Eksempel
- spenne et belte om livet;
- spenne hesten for sleden;
- spenne av, på seg skiene – ta av, på;
- spenne fast noe
Eksempel
- spenne sine evner til det ytterste
Faste uttrykk
- spenne innstramme
- spenne oppløsne, åpne