Nynorskordboka
hale 3
hala
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å halaå hale | halarhaler | halte | har halt | hal! |
halar | hala | har hala | hal!hala!hale! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
halt + substantiv | halt + substantiv | den/det halte + substantiv | halte + substantiv | halande |
hala + substantiv | hala + substantiv | den/det hala + substantiv | hala + substantiv |
Opphav
norrønt hala; av lågtysk halenTyding og bruk
trekkje eller dra med lange, kraftige tak
Døme
- hale i kvar sin ende av tauet;
- hal i og dra!
- dei halte og drog av alle krefter;
- hale opp den eine makrellen etter den andre;
- hale av stad med nokon;
- eg måtte hale svara ut av henne
Faste uttrykk
- hale i landfå i stand til slutt;
berge- hale sigeren i land
- hale innpåta innpå;
nærme seg- konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
- hale utstrekkje, forlengje
- hale ut tida