Bokmålsordboka
virke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å virke | virker | virka | har virka | virk! |
| virket | har virket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| virka + substantiv | virka + substantiv | den/det virka + substantiv | virka + substantiv | virkende |
| virket + substantiv | virket + substantiv | den/det virkede + substantiv | virkede + substantiv | |
| den/det virkete + substantiv | virkete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk; samme opprinnelse som norrønt verkaBetydning og bruk
Eksempel
- virke som misjonær;
- virke for en sak;
- hun virket lenger enn han som lærer
- ha, gjøre virkning
Eksempel
- bremsene virket ikke;
- medisinen tok til å virke
- ha innvirkning på
- ingenting virker på henne;
- verdensøkonomien virker inn på den nasjonale økonomien
- fungere
- systemet virker godt
- se ut, synes å være
Eksempel
- virke yngre enn en er;
- han virker arrogant;
- det virker lett når du gjør det;
- det virker unaturlig;
- hun virker lengre enn han