Avansert søk

145 treff

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

kast

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kast; jamfør kaste (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et langt kast;
    • kast med stor ball
  2. lengde en kan kaste
    Eksempel
    • de bodde et kast fra hverandre;
    • han vant med et kast på 76 meter
  3. det å sette not eller kaste snøre i vann eller sjø;
    Eksempel
    • gjøre et godt kast;
    • de fikk makrell på hvert kast
  4. brå bevegelse;
    brått støt;
    Eksempel
    • et kast med nakken
  5. det å legge eller kaste tau, tråd eller lignende rundt noe;
    Eksempel
    • et kast med nålen;
    • et kast rundt en påle
  6. hopp med vending, særlig i dans
    Eksempel
    • danseren gjorde noen veldige kast
  7. plagg, tørkle til å slenge på seg;
  8. Eksempel
    • komme i kast med djevelen;
    • hun var i kast med naboen

Faste uttrykk

  • gi seg i kast med
    gå i gang med
  • kast i kast
    rundt og rundt
    • det gikk kast i kast ned bakken

kaste 2

verb

Opphav

norrønt kasta

Betydning og bruk

  1. sende noe eller noen gjennom lufta med hånden eller et redskap;
    Eksempel
    • kaste terninger;
    • han kastet kofferten på sofaen;
    • de kastet jord på kisten
  2. slenge eller legge fra seg;
    Eksempel
    • kaste alt en har i hendene;
    • de kaster løvet i en haug;
    • han kastet genseren på stolen;
    • de kastet fram et forslag;
    • trærne har kastet bladene
  3. bevege brått
    Eksempel
    • kaste børsa til kinnet;
    • de kaster seg ned;
    • hun kastet bilen til side
  4. Eksempel
    • du kaster bort tiden;
    • de kastet regjeringen;
    • han har kastet alle hemninger
  5. sette not (1 eller line (3) i sjøen
    Eksempel
    • kaste etter sild
  6. sende;
    lage
    Eksempel
    • kaste skygge;
    • lyden ble kastet tilbake
  7. i overført betydning: sende, overføre, skape
    Eksempel
    • han prøver å kaste mistanken over på søsteren;
    • de kastet frifinnelsen i tvil
  8. flytte med makt;
    jage ut, fordrive
    Eksempel
    • de kastet ham i fengsel
  9. om dyr: føde for tidlig;
    Eksempel
    • kua kastet kalven
  10. sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

  • kaste av seg
    1. ta eller slenge av seg;
      kle av seg
      • vi kaster av oss klærne;
      • jeg kaster av meg ryggsekken
    2. lønne seg;
      gi fortjeneste
      • bedriften kaster ikke lenger av seg nok
    3. i overført betydning: gjøre seg fri fra
      • de kastet av seg åket som hadde ligget på dem så lenge;
      • jeg kastet av meg forbannelsen;
      • han kastet av seg handlingslammelsen
  • kaste et øye på
    se kjapt og overflatisk på
    • kaste et øye på dokumentet
  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • han kaster hansken til forskerne
  • kaste inn håndkleet
    1. i boksing: gi tegn om at bokseren gir seg, og at kampen må avbrytes
    2. gi opp, trekke seg
      • flere av soldatene kastet inn håndkleet etter kort tid i Forsvaret
  • kaste jakka
    1. ta av seg jakka
    2. forberede seg på å ta et krafttak
  • kaste kortene
    1. slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
    2. gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
      • hun kastet kortene da hun tapte valget
  • kaste lys over
    gjøre forståelig;
    opplyse (2)
    • funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
  • kaste opp
    1. grave ut eller opp
      • kaste opp en grøft
    2. spy (2, 1);
      brekke seg
      • han var så nervøs at han kastet opp på scenen
  • kaste over
    sy rundt kanten med kastesting
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressen ble kastet på dør da møtet begynte
  • kaste seg
    slenge eller vri brått på kroppen
    • straks telefonen ringte kaster hun seg over den;
    • han lå og kastet seg i sengen hele natten;
    • keeperen kastet seg over ballen
  • kaste seg inn/ut i
    begynne å gjøre noe med stor begeistring
    • hun kaster seg inn i diskusjonen;
    • jeg kastet meg ut i dansen
  • kaste seg bort
    gifte seg for tidlig eller med feil person
    • hun kastet seg bort før hun ble sytten;
    • du kan ikke kaste deg bort til den første og beste
  • kaste seg rundt
    i overført betydning: gjøre noe med en gang uten planlegging
    • når været er fint, er det bare å kaste seg rundt og komme seg ut;
    • du må kaste deg rundt når du får slike sjanser
  • kaste øynene på
    bli interessert i
    • han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet;
    • turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
  • komme som kastet på
    komme uplanlagt, uten forvarsel
    • årets første snøfall kommer alltid som kastet på dem;
    • at hun ville ha skilsmisse, kom som kastet på meg

varp

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt varp; samme opprinnelse som verpe (2

Betydning og bruk

  1. kast (3) med garn eller not
    Eksempel
    • gjøre et godt varp med nota
  2. i overført betydning: heldig foretakende;
    Eksempel
    • gjøre et virkelig varp på salget;
    • et stort varp for tollerne
  3. Eksempel
    • en vev med ulike garn i veft og varp
  4. trosse (1 som en fester til land eller et fast punkt i sjøen og forhaler et fartøy med

støt

substantiv intetkjønn

støyt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av støte; jamfør støyt (2

Betydning og bruk

  1. det å støte;
    Eksempel
    • få et støt i hodet;
    • lastebilene tørnet sammen med et voldsomt støt
  2. brå smerte og muskelkontraksjon forårsaket av korvarig elektrisk impuls
    Eksempel
    • få et støt på flere hundre volt
  3. plutselig opplevelse av glede, smerte, redsel eller lignende;
    Eksempel
    • det gikk et støt gjennom meg;
    • kjenne et støt av glede
  4. brå bevegelse;
    kast (4), rykk, tak
    Eksempel
    • pusten gikk i korte støt
  5. skarp eller kort lyd
    Eksempel
    • skipet gav et støt i fløyta
  6. øvelse i vektløfting;
    jamfør rykk (3)
    Eksempel
    • greie 150 kg i støt

Faste uttrykk

  • gi støtet til
    være utløsende årsak til;
    gi startsignal til
  • sette inn støtet
    satse fullt og helt
    • vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
  • være i støtet
    være i slag

blokke 2

verb

Opphav

av engelsk block

Betydning og bruk

  1. i kampsport, håndball, volleyball: hindre slag eller kast fra motparten;
    Eksempel
    • laget blokket ned det ene skuddet etter det andre

Faste uttrykk

  • blokke ut
    ikke la seg distrahere av;
    utestenge
    • han forsøkte å blokke ut den negative omtalen

gå

verb

Opphav

norrønt ganga, innvirkning fra østnordisk og lavtysk i infinitiv gå og presens går

Betydning og bruk

  1. med person eller vesen som subjekt: flytte seg skritt for skritt, ferdes til fots, spasere, begi seg av sted, fare
    Eksempel
    • gå en tur;
    • de gikk seg en tur rundt vannet;
    • han går noen ærend i byen;
    • lære seg å gå;
    • postmannen kom gående nedover vegen;
    • gå til fots;
    • vi har gått en del på ski i påsken;
    • barna gikk arm i arm nedover vegen;
    • skal vi ta trikken eller gå?
    • sykler du hit eller går du?
    • vi måtte gå en omvei;
    • gå på hendene;
    • gå vekk!
    • gå utenom trafikken;
    • katta går rundt på egenhånd
  2. brukt for å uttrykke at en handling eller tilstand vedvarer
    Eksempel
    • gå og vente;
    • gå og drive;
    • gå og tulle;
    • gå i lære;
    • gå på loffen;
    • gå på jakt;
    • gå på frieri;
    • gå dårlig kledd;
    • gå i fjerde klasse;
    • gå i barndommen;
    • gå i sitt tjuende år
  3. pleie å bruke
    Eksempel
    • han går alltid med skjerf
  4. med særlig vekt på utgangspunktet eller målet
    Eksempel
    • la oss gå!
    • gå på byen;
    • gå ut på byen;
    • gå til ro;
    • gå til sengs;
    • gå til sjøs;
    • gå i teateret;
    • gå på kino;
    • gå i selskap;
    • gå i krigen;
    • gå i graven;
    • gå og bade;
    • gå til side;
    • gå sin vei;
    • gå i land;
    • gå om bord
  5. med ting, sak, forhold som subjekt, og med grunnbetydning flytte seg eller bli flyttet;
    røre seg, fare;
    utvikle seg, endres
    Eksempel
    • hjulet går rundt;
    • gå som smurt;
    • det gikk så det sprutet;
    • det går fisk i elva;
    • gå for fulle seil
  6. være i bevegelse, i gang, fare;
    sette seg i bevegelse
    Eksempel
    • toget går om fem minutter;
    • gå i gang med;
    • sjøen går høy;
    • kjeften går;
    • praten går;
    • gå i hi;
    • gå i skyttergravene;
    • gå prestisje i;
    • gå politikk i;
    • gå mote i;
    • vogna går på skinner;
    • gå leia;
    • båten går på England;
    • skipet gikk på en mine;
    • det gikk kaldt nedover ryggen på meg;
    • avisen går i trykken;
    • gå i lås;
    • sola går opp;
    • sola går ned;
    • vasen gikk i gulvet;
    • det gikk et ras;
    • gå av mote;
    • gå løs på noen;
    • gå til angrep på
  7. bli borte;
    Eksempel
    • lyset gikk
  8. bli ødelagt, ryke (3)
    Eksempel
    • pæra er gått;
    • hanken er gått;
    • sikringen er gått;
    • gå sund;
    • gå i stykker;
    • gå til grunne;
    • gå tapt;
    • gå til spille;
    • gå dukken
  9. om tid: li (2
    Eksempel
    • tiden går;
    • dagene går
  10. passere, ha sin gang, ligge, strekke seg;
    forlate, svinne hen
    Eksempel
    • gå opp i røyk;
    • elva går gjennom dalen;
    • veien går i svinger
  11. Eksempel
    • det gikk et uvær over bygda;
    • det går omgangssyke
  12. sirkulere, omsettes
    Eksempel
    • pengene går fort;
    • varene går unna
  13. være i omløp;
    Eksempel
    • det går frasagn om det;
    • sladderen gikk livlig;
    • det går rykter på byen
  14. være mulig, kunne skje, la seg gjøre
    Eksempel
    • alt går!
    • det skal gå
  15. utvikle seg i en viss retning
    Eksempel
    • det gikk til helvete;
    • alt går meg imot;
    • her går alt som vanlig;
    • gå bra til slutt;
    • det gikk bedre enn ventet;
    • det gikk som jeg trodde;
    • det gikk ikke så bra
  16. Eksempel
    • uret går ikke;
    • motoren går ikke
  17. bli ansett som
    Eksempel
    • han går for å være klok;
    • dette går for å være stor kunst;
    • gå for det samme;
    • gå ut på ett;
    • han går under navnet Pelle
  18. Eksempel
    • skjørtet går til knærne;
    • boka går fram til 1900
  19. Eksempel
    • det går 10 l i bøtta;
    • gå tretten på dusinet av
  20. Eksempel
    • ølet går
  21. bli vist, oppført (for tiden)
    Eksempel
    • går det noe interessant på kino?
  22. ha som grunntone
    Eksempel
    • alle finske sanger går i moll

Faste uttrykk

  • den går ikke!
    den historien, forklaringen godtas ikke
  • gå an
    la seg gjøre, være mulig
    • det går godt an å gjøre det;
    • det må gå an å ha en åpen og fri debatt
  • gå av
    1. bli avfyrt;
      smelle
      • skuddet gikk av
    2. dele seg;
      knekke (1, 1)
      • akselen gikk av på midten
    3. slutte (i stilling) etter nådd aldersgrense;
      trekke seg fra posisjon
      • hun gikk av etter en lang karriere;
      • regjeringen gikk av
  • gå av med seieren
    vinne
  • gå av stabelen
    1. bli sjøsatt
    2. finne sted
      • prisseremonien gikk av stabelen i januar
  • gå bort
    1. bli borte;
      forsvinne
    2. besøke andre
    3. dø (1)
      • hun gikk bort etter lengre tids sykdom
  • gå fløyten
    gå tapt;
    ikke bli noe av
    • egenkapitalen gikk fløyten
  • gå for langt
    gå for vidt;
    overdrive
    • nei, nå går du for langt!
  • gå for presten
    gå til konfirmantundervisning
  • gå for seg
    hende, bære til
  • gå for vidt
    gå for langt;
    overdrive
  • gå fra
    slutte å følge eller etterleve
    • gå fra avtale;
    • gå fra standpunktet
  • gå fra hverandre
    skilles
    • de gikk fra hverandre etter et langt ekteskap
  • gå fra konseptene
    miste fatningen
  • gå fra vettet
    bli gal;
    gå fra forstanden;
    miste vettet
    • hun ble så sint at hun gikk fra vettet
  • gå fram
    gjøre noe på en viss måte
  • gå fram av
    være tydelig fra (sammenhengen)
  • gå framover
    ha framgang
    • samfunnet gikk framover og tidene ble stadig bedre
  • gå fri
    slippe straff;
    slippe unna
  • gå i seg selv
    granske seg selv, for eksempel for å erkjenne skyld
    • du må gå i deg selv for å unngå at dette skjer igjen
  • gå i stå
    stoppe opp
    • samtalen gikk helt i stå
  • gå i vasken
    ikke bli noe av
    • London-turen gikk i vasken
  • gå igjen
    1. stadig dukke opp
    2. vise seg etter døden;
      spøke (1)
  • gå imot
    1. gå til angrep på eller forsvare
      • gå imot fienden
    2. kjempe mot;
      motarbeide
      • gå imot forslaget
  • gå inn
    1. om avis, blad: slutte å komme ut
    2. om tips, spådom: bli oppfylt
  • gå inn for
    være talsmann for, støtte; satse, legge vinn på
  • gå inn på
    1. ta (nærmere) for seg
      • gå inn på spørsmålet
    2. samtykke i
      • gå inn på en avtale
  • gå inn under
    bli regnet som del av eller tilhørende
    • skoler som gikk inn under privatskoleloven
  • gå med
    1. bli brukt av forsyninger, råvarer o.l.
      • det gikk med 30 kilo rabarbra
    2. (om person) stryke med;
      dø
  • gå med på
    samtykke i
    • gå med på kompromisser for varig fred
  • gå ned
    1. synke
      • båten gikk ned
    2. gla
      • sola gikk ned
    3. minke
      • mengden gikk ned
  • gå om
    dreie seg om;
    handle om
    • det går om stoff, arbeidsløshet og sosial nød
  • gå opp
    1. øke
      • prisene gikk opp
    2. (om regnestykke, kabal) få en fullstendig løsning
    3. rakne
      • gå opp i sømmene
  • gå opp for
    (plutselig) forstå
  • gå opp i
    i matematikk: få et helt tall som kvotient når en deler et tall på et mindre tall
  • gå opp i opp
    om to eller flere ting: veie hverandre opp, jevne (seg) ut
  • gå over
    ta slutt;
    bedre seg
    • det går over hvis du bare er tålmodig
  • gå over til
    anta; konvertere
  • gå på
    1. sette i gang med
      • gå på med krum hals;
      • gå på med dødsforakt
    2. få som resultat
      • landslaget gikk på et kjempetap
    3. være avhengig av, bruke
      • gå på stoff;
      • gå på medisin
    4. gjelde
      • kritikken går ikke på person, men på sak
  • gå rundt
    1. kantre, velte, tippe over
    2. ha god nok økonomi til å klare alle utgifter
      • det var så vidt det gikk rundt i januar
  • gå sammen
    1. ha følge
      • de gikk sammen mot byen
    2. passe sammen;
      harmonere
      • fargene går ikke sammen
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • gå seg fast
    gå til en verken kan komme fram eller tilbake
  • gå seg vill
    rote seg bort;
    forville seg
  • gå til
    1. sette i verk;
      komme i gang med
      • gå til angrep;
      • gå til streik;
      • gå til valg
    2. bære til, skje;
      ha seg
      • hvordan det gikk til, kunne han ikke si
  • gå tilbake
    1. minke i størrelse eller kvalitet;
      bli mindre eller dårligere
      • partiet gikk tilbake i oppslutning
    2. falle tilbake til tidligere tilstand
      • gå tilbake til gamle synder;
      • gå tilbake på løfte;
      • gå tilbake på en avtale
    3. vende tilbake til et sted eller en tilstand
      • gå tilbake til huset
  • gå under
    forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
  • gå unna
    1. holde seg borte fra;
      vike for noen eller noe
    2. foregå i raskt tempo;
      gå fort
      • forberedelsene gikk unna på et par timer
    3. få rask avsetning
      • varene gikk unna
  • gå ut
    1. ikke være gyldig lenger;
      overskride, utløpe
      • fristen går ut på mandag;
      • avtalen gikk ut i fjor
    2. dra til utested
      • jeg går som oftest ut i helgene
  • gå ut fra
    bygge på, regne med
  • gå ut med
    gjøre (budskap, opplysninger) offentlig kjent
  • gå ut mot
    kritisere (noen) sterkt
  • gå ut over
    virke på, være til ulempe for
  • gå ut på
    dreie seg om
  • hva går det av deg?
    hvordan bærer du deg at?
  • ikke gå an
    1. ikke la seg gjøre
    2. ikke sømme seg
  • la gå
    1. ikke hindre;
      gi lov til
      • de lot ham gå
    2. det får så være at (noe er slik)
      • la gå, det kunne være artig å prøve
  • la gå at
    det får så være at (noe er slik)
  • la gå!
    1. om bord i båt: kast!
      • la trossa gå!
    2. ok, som du vil!
  • noe som går
    sykdom som mange får samtidig
    • det er noe som går
  • noe å gå på
    om tid, midler, krefter: buffer, slakk
  • som en går og står
    slik en i øyeblikket er kledd;
    uforberedt
  • så gikk vi da
    la oss gå

død 2, daud

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Betydning og bruk

  1. ikke i live lenger
    Eksempel
    • han har vært død lenge;
    • død eller levende;
    • bli erklært død;
    • en død fisk;
    • døde fluer i vinduskarmen;
    • døde planter
    • brukt som substantiv:
      • de levende og de døde;
      • fem døde og åtte sårede
  2. som virker livløs
    Eksempel
    • bleke og døde øyne;
    • sette opp et dødt uttrykk
  3. som er fattig på folk og begivenheter;
    Eksempel
    • det var dødt i huset;
    • denne byen er død
  4. som ikke er i bruk lenger;
    Eksempel
    • latin er et dødt språk;
    • denne tradisjonen har vært død lenge
  5. som ikke er relevant eller aktuell lenger
    Eksempel
    • rocken er ikke død;
    • saken er helt død
  6. som ikke virker eller lar seg gjøre lenger;
    Eksempel
    • motoren er død;
    • telefonen min er helt død
  7. som framstår eller føles uvirksomt;
    Eksempel
    • være død i kroppen;
    • kjenne seg død i beina
  8. Eksempel
    • sjøen lå død og stille;
    • det er dødt i været;
    • ballen lå død;
    • et dødt publikum
  9. som ikke er gyldig;
    som ikke teller
    Eksempel
    • et dødt kast;
    • et dødt hopp

Faste uttrykk

  • død og begravet
    1. avgått ved døden og lagt i jorda
      • forfatteren er død og begravet for lenge siden
    2. oppgjort og glemt
      • forslaget er erklært for dødt og begravet
  • død som ei sild
    helt livløs;
    steindød
    • ligge død som ei sild
  • dødt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var dødt løp mellom kandidatene
  • dødt prosjekt
    noe som er nytteløst;
    fånytte
    • å klippe bløtt gress er et dødt prosjekt

jus 2, juss

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘rett’

Betydning og bruk

lære om rettsregler og juridisk metode;
rettslære, rettsvitenskap
Eksempel
  • studere jus;
  • være professor i jus;
  • gi seg i kast med jussen

terningkast

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. kast med terning(er)
  2. trinn på en skala fra 1 til 6 som blir brukt i anmeldelser av bøker, filmer og lignende
    Eksempel
    • forestillingen fikk terningkast seks

Faste uttrykk

  • sette alt på ett terningkast
    satse alt på én gang

rosse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rosi ‘stormbyge’; beslektet med ruse (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • vinden blåste i kast og rosser

Nynorskordboka 75 oppslagsord

kast

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kast; jamfør kaste (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kast med stor ball;
    • eit langt kast
  2. lengd ein kan kaste
    Døme
    • bu berre eit kast frå kvarandre;
    • ho vann med eit kast på 78 meter
  3. det å setje not eller kaste snøre i vatn eller sjø;
    Døme
    • eit godt kast;
    • dei fekk makrell på kvart kast
  4. brå rørsle;
    rykk;
    Døme
    • eit kast med nakken
  5. det å leggje eller kaste tau, tråd eller liknande rundt noko;
    Døme
    • eit kast på nåla;
    • eit kast rundt ein påle
  6. hopp med vending, særleg i dans
  7. plagg eller tørkle til å slengje på seg;
  8. Døme
    • kome i kast med bjørnen;
    • han hadde vore i kast med naboen
  9. dyngje eller haug som er kasta i hop;
  10. stad til å leggje ting på, særleg om ei hylle på sida av skorsteinen

Faste uttrykk

  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • kast i kast
    rundt og rundt
    • ho trilla kast i kast ned trappa

kaste 2

kasta

verb

Opphav

norrønt kasta

Tyding og bruk

  1. sende noko eller nokon gjennom lufta med handa eller reiskap;
    Døme
    • kaste spyd;
    • dei kasta jord på kista;
    • ho kasta boka i veggen
  2. slengje eller leggje frå seg;
    Døme
    • treet har kasta lauvet;
    • dei kastar saman lauvet i ein dunge;
    • kaste alt ein har i hendene;
    • ho kastar jakka i varmen;
    • han kasta fram eit forslag
  3. gjere brå rørsle
    Døme
    • han kastar med nakken;
    • ho kasta bilen til sides for ikkje køyre på hjorten
  4. Døme
    • ho vart kasta som leiar;
    • du kastar vekk tida;
    • dei kasta alle hemningar
  5. setje not (1 eller line (1, 3) i sjøen
    Døme
    • kaste etter sild;
    • dei kasta etter aure
  6. sende;
    lage
    Døme
    • kaste skugge;
    • lyden vart kasta attende
  7. i overført tyding: sende, overføre, skape
    Døme
    • ho prøver å kaste mistanke på søstera;
    • de kasta tvil over forklaringa
  8. flytte med makt;
    jage ut;
    Døme
    • politiet kasta han i fengsel;
    • familien vart kasta på dør
  9. om dyr: fø for tidleg, abortere
    Døme
    • kua kasta kalven
  10. sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

  • kaste auga på
    bli interessert i
    • investorane har kasta auga på Golsfjellet;
    • han kasta auga sine på mediebransjen
  • kaste av seg
    1. ta eller slengje av seg;
      kle av seg
      • dei kastar av seg kleda;
      • ho kasta av seg ryggsekken
    2. løne seg;
      gje forteneste
      • verksemda kastar lite av seg
    3. i overført tyding: gjere seg fri frå
      • dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge;
      • han kasta forbanninga av seg;
      • vi har kasta av oss blygselen
  • kaste eit auge på
    sjå snøgt og overflatisk på
    • han kasta eit auge på fotografiet
  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
  • kaste inn handkledet
    1. i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
    2. gje opp, trekkje seg
      • ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen
  • kaste jakka
    1. ta av seg jakka
    2. førebu seg på å ta eit krafttak
  • kaste korta
    1. gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har;
      slutte å spele
    2. i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
      • han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
  • kaste lys over
    gjere forståeleg;
    opplyse (3)
    • dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
  • kaste opp
    1. grave ut
      • kaste opp ei grøft
    2. spy (2, 1);
      brekke seg
      • han var så nervøs at han kasta opp på scena
  • kaste over
    sy rundt kanten med kastesting
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressa vart kasta på dør da møtet tok til
  • kaste seg
    slengje eller vri brått på kroppen
    • ho låg og kasta seg i senga heile natta;
    • han kastar seg mot døra;
    • keeperen kasta seg over ballen
  • kaste seg ut/inn i
    begynne å gjere noko med stor begeistring
    • eg kastar meg inn i debatten;
    • han kasta seg ut i leiken
  • kaste seg bort
    gifte seg for tidleg eller med feil person
    • ho kasta seg bort til ein fattiggut;
    • du kan ikkje kaste deg bort til den første og beste
  • kaste seg rundt
    gjere noko med ein gong utan planlegging
    • når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut;
    • eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
  • kome som kasta på
    kome uplanlagd eller utan forvarsel
    • snøen kjem alltid som kasta på dei;
    • at han ynskte skilsmisse, kom som kasta på meg

varp

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt varp; same opphav som verpe (2

Tyding og bruk

  1. kast (3) med garn eller not
    Døme
    • gjere fleire varp med nota
  2. i overført tyding: heldig handling;
    Døme
    • gjere eit verkeleg varp på salet;
    • litt av eit varp for tollarane
  3. Døme
    • ein vevnad med ulike garn i veft og varp
  4. trosse som ein festar til land eller eit fast punkt i sjøen og forhaler eit fartøy med

ro 4

verb

Opphav

norrønt róa

Tyding og bruk

  1. drive fram eit fartøy i vatn med bruk av årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Døme
    • ro båten i land;
    • ro over fjorden;
    • ro folk ut til øya
  2. vere på fiske med robåt eller annan fiskebåt
    Døme
    • sonen ror i Stamsund
  3. gjere rørsler som liknar på det å ro (4, 1)
    Døme
    • endene rodde ute på sundet;
    • ørna rodde gjennom lufta
  4. prøve å snakke seg vekk frå eit utriveleg emne;
    bortforklare
    Døme
    • politikarane ror for harde livet

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han har rodd fiske i årevis
  • ro i land
    få i stand til slutt, etter ein viss innsats
    • handballaget rodde i land ein velfortent siger;
    • dei rodde arrangementet trygt i land
  • ro seg i land
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
  • ro seg ut
    gje seg i kast med noko som ein ikkje maktar;
    gå over streken
    • dei har rodd seg for langt ut i eit område som dei ikkje har kompetanse på;
    • ro seg ut i ein håplaus diskusjon
  • ro seg ut av
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
    • forsøke å ro seg ut av dei vanskelege diskusjonane

byks

substantiv inkjekjønn

Opphav

av bykse

Tyding og bruk

brått og kraftig hopp;
kast, sprang
Døme
  • gjere eit byks fram frå gøymestaden;
  • partiet gjorde eit solid byks på meiningsmålingane

støyt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steytr

Tyding og bruk

  1. det å støyte;
    Døme
    • få ein støyt i hovudet;
    • bilane braka saman i ein ofseleg støyt
  2. brå smerte og muskelkontraksjon valda av kortvarig elektrisk impuls
    Døme
    • få støyt når ein skiftar lyspære
  3. brå oppleving av glede, smerte, redsle eller liknande;
    Døme
    • kjenne ein støyt av glede;
    • det gjekk ein støyt gjennom meg
  4. brå rørsle;
    kast (4), rykk, tak
    Døme
    • brystet heva seg i korte støytar
  5. slurk alkohol;
    dram, knert (1)
    Døme
    • ta seg ein god støyt
  6. skarp eller knapp lyd
    Døme
    • toget gav ein støyt i fløyta
  7. øving i vektlyfting;
    jamfør rykk (3)
    Døme
    • greie 90 kg i støyt
  8. liten lêrlapp til bot (4)

Faste uttrykk

  • gje støyten til
    vere utløysande årsak til;
    gje startsignal til
  • setje inn støyten
    satse fullt og heilt
    • han sette inn støyten i andre omgang
  • stå for ein støyt
    tole harde tak eller slag
  • ta støyten
    ta på seg ansvaret for noko eller utsetje seg for noko plagsamt eller vanskeleg
    • ordføraren måtte ta støyten for den dårlege styringa

blekke 2

blekka

verb

Opphav

truleg nylaging av blake

Tyding og bruk

  1. guste, blåse lint
  2. råke med slag eller kast;
    daske til;
    kaste (på)

la 3, late 3

lata

verb
kløyvd infinitiv: lata

Opphav

same opphav som late (1

Tyding og bruk

  1. gje lov eller høve til å;
    tillate å;
    ikkje hindre eller setje seg imot
    Døme
    • vi får la henne gjere det;
    • vi lèt dei sleppe fri;
    • dei lét henne kome;
    • vi har late dei drive på med sitt;
    • du må la meg tenkje meg om
  2. syte for at noko blir gjort;
    få til å
    Døme
    • dei lét advokaten setje opp eit testament
  3. brukt i imperativ for å kommandere eller oppmode til
    Døme
    • la dette bli mellom oss!
    • la meg vere i fred!
    • la oss gå!

Faste uttrykk

  • ikkje la seg merke med
    ikkje vise reaksjon
  • la bli
    ikkje gjere
    • kan du la bli å forstyrre meg!
  • la det skure
    ikkje gripe inn når noko går gale
  • la det stå til
    ha von om at noko skjer på beste måte
  • la gå at
    det får så vere at (noko er slik)
  • la gå!
    1. om bord i båt: kast!
      • la ankeret gå!
    2. ok, det får bli slik!
  • la høyre frå seg
    seie ifrå, gje beskjed;
    gje lyd frå seg
    • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
  • la seg ...
    gje tillating eller moglegheit til å
    • la seg intervjue;
    • ho lét seg ikkje skremme;
    • dei lot seg ikkje lure;
    • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
  • la vente på seg
    kome seint
    • snøen lèt vente på seg
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise

innlate

innlata

verb
kløyvd infinitiv: innlata

Opphav

jamfør late (1

Faste uttrykk

  • innlate seg med nokon
    byrje ei samtale eller eit samband med nokon, særleg med nokon som har dårleg ord på seg
    • ho innlét seg med ein alkoholikar
  • innlate seg på noko
    byrje på eller ta del i noko, særleg noko farefullt eller tvilsamt;
    gje seg inn på, gje seg i kast med
    • innlate seg på ein diskusjon;
    • styremaktene innlét seg på utpressing

kvesse

kvessa

verb

Opphav

norrønt hvessa; av kvass (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kvesse kniven;
    • han kvesste blyanten med kniv
  2. om vind: bli kvassare eller stridare
    Døme
    • vinden kvesser på
  3. tale kvast
    Døme
    • ho kvesste i

Faste uttrykk

  • kvesse klørne
    gjere seg klar til åtak eller framstøyt
    • partiet kvesser klørne føre valkampen
  • kvesse pennen
    gje seg i kast med å skrive noko
  • kvesse seg til
    bli spennande eller alvorleg
  • kvesse øyre
    lyde vel etter