Bokmålsordboka
sammenstøt
substantiv intetkjønn
sammenstøyt
substantiv hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sammenstøyt | sammenstøyten | sammenstøyter | sammenstøytene |
| intetkjønn | et sammenstøt | sammenstøtet | sammenstøt | sammenstøtasammenstøtene |